Omtale: Fire with fire av Jenny Han og Siobhan Vivian

Dette var virkelig en historie som overrasket meg. Dette er bok nummer to i Burn for burn serien og serien begynner veldig søt og uskyldig med tre jenter som vil sammarbeide om å ta hevn. Hevnene begynner som små og relativt uskyldige, men etter hvert blir det mer og mer farlig. Jeg synes personlig at "alle" overdrev over hvor grusomme hendelsene i slutten av den første boken var. Jeg synes egentlig ikke at det som skjedde var så ille og tenkte at hvis dette er så ille det blir, ja da er lurer jeg på hva de gjør i denne boken. Jeg ble veldig overrasket.

 

Historien fortsetter ikke så altfor lenge etter at den første avsluttes. Alle må prøve å takle det som skjedde og ingen mistenker Lillia, Kat eller Mary for å stå bak. I alle fall ikke enda. Historien i denne boken begynte veldig søt og uskyldig, som den forrige, og de introduserte en story line jeg tror alle har vært borti flere ganger tidligere. Det var likevel noe med denne historien som grep tak i meg og ikke ville slippe. Jeg satt oppe hele natten og bare leste og leste uten å klare å legge den fra meg. Dette er desidert min favoritt i triologien. Hvis du har lest den første og er usikker på om du liker serien eller ikke ville jeg absolutt gitt denne en sjanse. Det er sjeldent jeg har opplevd å ha lest en andre bok som var så bra. 

Noe jeg elsket ved denne boken var hvordan Lillia, Kat og Mary ble mer virkelige. Vi ble enda bedre kjent med dem. Både de gode og de mørkere sidene ved deres personligheter kom frem. Vi ble også enda bedre kjent med flere av bikarakterene. Jeg elsket hvordan man ikke kan la være å varme opp for karakterer som tidligere har vært helt grusomme og ulikelige. Noen av de jeg likte minst i Burn for burn ble plutselig favorittene mine. Dessuten var kjærlighetshistorien så ufattelig søt og engasjerende. Hvis disse damene kan skrive èn ting så er det kjemi. Jeg tror det er det som har manglet i flere andre kjærlighetshistorier jeg har lest den siste tiden. Hvis ikke kjemien mellom karakterene er der funker det ikke for meg. Det var absolutt ikke tilfellet her.

Så kommer vi til det jeg elsket mest ved hele boken: det paranormale elementet. Nå vet jeg ikke om jeg er helt idiot som ikke så det komme, men jeg så det ikke komme! Jeg måpte inn i boken da vi fikk avsløringen til slutt. Plutselig elsket jeg hvordan historien var fortalt så mye mer og fikk med en gang en merkelig trang til å lese den første boken på nytt for å prøve å se om jeg kunne se alle tegnene tydelig.

Den første boken hadde en noe antiklimatisk slutt, i alle fall for min smak. Det er absolutt ikke tilfellet her. En pang avslutning på en kjempesøt og spennende bok. Jeg vet at jeg skryter vilt og hemningsløst her, men ååh det var så bra. Jeg har lyst til å lese hele serien på nytt, men det har jeg rett og slett ikke tid til.

Hvis jeg skal avslutte med noe så må det bli det at denne serien absolutt ikke er som du forventer. Den går steder jeg aldri trodde den skulle gå og jeg elsker det.