onsdag 22. februar 2017

Omtale: And Then There Were None av Agatha Christie (Lydbok)



Handling og karakterer


And Then There Were None handler om 10 fremmede mennesker, som alle blir strandet på en øy sammen. De har blitt invitert av en eksentrisk millionær, som ingen av dem kjenner. Da de kommer frem til øyen, er ikke millionæren der. De har heller ingen mulighet til å komme seg av øyen før neste morgen, så de bestemmer seg for å gjøre det beste ut av det. Helt til de begynner å dø en etter en. Alle har en fortid de skjuler og alle er mistenkte, men hvem er det som står bak?

Jeg synes handlingen var veldig godt gjennomført. Jeg visste hva boken handlet om da jeg begynte å lese den, men den var mye bedre enn det jeg hadde sett for meg. Det var definitivt mange overraskelser underveis. Alle karakterene har mørke hemmeligheter, noe som gjorde at jeg ikke sluttet å gjette på hvem morderen kunne være. Etter hvert som det ble færre og færre mistenkte igjen, ble det bare enda mer spennende.

I begynnelsen slet jeg litt med å komme inn i historien, fordi det var så mange karakterer. Man blir kjent med mange på en gang, noe som gjorde meg veldig forvirret. I begynnelsen skulle jeg derfor ønske jeg ikke hadde valgt å høre boken på lydbok, fordi jeg skulle ønske jeg kunne bla tilbake for å lese enkelte avsnitt flere ganger. Det synes jeg er vanskelig med lydbok.

Etter hvert som jeg kom bedre inn i det, og folk begynte å dø, gikk det mye lettere. Jeg skulle på en måte ønske vi ble mer kjent med karakterene, men jeg tror det hadde ødelagt mysteriet litt. Det var interessant å føle at man ikke visste sikkert hvem noen var eller hva de hadde gjort. Det var absolutt gjort på en god måte.


Mysteriet og stemning


Jeg elsker mysterier som dette, der man har et klart mysterium å løse. Jeg elsker å gjette meg frem til hvem som står bak, og ikke minst hvorfor. Dette er den desidert beste boken jeg har lest på en god stund, mye nettopp på grunn av mysteriet og hvordan det utfoldet seg. Min favorittdel var mot slutten, da det ble færre og færre mistenkte igjen. Da kan man virkelig føle den desperate stemningen.

Stemningen blir definitivt mørkere og mørkere gjennom boken. Det var noe jeg satt stor pris på. Dette er ikke den type mysteriebok som trenger mye blod og gørr for å være skremmende. Her spiller den uhyggelige stemningen en stor rolle.

Kort oppsummering


Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge og har allerede blitt en favoritt. Det er rett og slett vanskelig å finne elementer ved boken som jeg ikke likte. Med det samme jeg var ferdig med å høre den, lastet jeg ned flere andre bøker av Agatha Christie, for dette skal gjentas. Jeg anbefaler den til alle som liker et godt mysterium eller som bare er nysgjerrige på boken.


5/5 blomster




SHARE:

lørdag 11. februar 2017

Omtale: The Secret av Katerina Diamond (Lydbok)



Handling


Dette var litt av en bok! Jeg leste den ferdig i begynnelsen av denne uken, men greier fremdeles ikke å finne ord på hvor godt jeg likte den. Dette er definitivt den beste boken jeg har lest hittil i år.

The Secret er bok 2 i serien om DS Immogen Grey. Den første var The Teacher, som jeg også likte veldig godt. Jeg likte denne boken bedre enn den første, men vil anbefale alle å lese den første boken i serien først. Hvis du går rett på denne, vet jeg ikke om du vil like den like godt som du kunne ha gjort.

I begynnelsen av boken, møter vi Bridget Reid. Hun er en politibetjent som har jobbet under cover på et bordell, men en dag skjer det noe forferdelig og hun blir kidnappet.

DS Immogen Grey og DS Adrian Miles får oppgaven å finne Bridget, men dette er en Katerina Diamond bok, så ingenting er så enkelt som det ser ut som. Her er det spennende fra start til slutt, med nye mysterier, ledetråder og grusomme handlinger rundt hvert hjørne.


Karakterer


Vi følger, som i den første boken, Immogen og Adrian. Det var kjempefint å se dem igjen. Jeg hadde ikke merket at jeg hadde savnet dem, men da jeg begynte å lese, var det som å hilse på gamle venner.

I denne boken får vi endelig bli mer kjent med Immogen og hennes bakgrunn! Jeg følte den første boken fokuserte mest på Adrian, så jeg ble veldig glad for å se at denne fokuserte mest på henne. Det er etter hvert helt tydelig at det er mye hun ikke har fortalt, og hennes fortid blir som et helt annet mysterium.

Boken er som vanlig fortalt fra flere ulike perspektiver, men det er færre perspektiver enn i The Teacher, heldigvis. Vi følger for det meste Immogen og Adrian, selv om Immogen får to perspektiver, en i fortid og en i nåtid. Vi følger også Bridget og en ukjent person. Den ukjente personen var mest forstyrrende å høre om, selv om vi ikke vet hvem han er eller hvordan han passer inn i resten av historien. Vi kan likevel gjette oss til det.

Noe jeg liker med Katerina Diamond sine bøker er at du alltid forstår hvorfor skurkene er som de er. De er ikke onde mennesker fordi de er født onde. Og kanskje de ikke egentlig er onde i det hele tatt. Jeg synes dette er utrolig bra laget til, og hun gjør det på en slik måte at jeg aldri har sett det i denne typen bøker tidligere. Det føles veldig unikt.


Mysteriet


Mysteriet er mye mer innviklet enn i den første boken, men absolutt like gøy å følge. Her er det mange løse tråder å røske opp i, både i fortid og i nåtid. Jeg likte mysteriet veldig godt, fordi det på en måte var flere mysterier som pågikk samtidig, ikke bare forsvinningen.

Det jeg likte best var mysteriet rundt den ukjente mannen. Hvem var han og hva hadde han gjort? Jeg prøvde å gjette meg frem til det, og det var absolutt et ekstra pluss. 

Fordi det skjedde så mye i denne boken, greide jeg ikke gjette meg frem til noe som helst. I stedet koste jeg meg med alt som skjedde og hvor skrekkelig og skremmende det hele var.


Oppleser


Dette er de bøkene jeg virkelig vil anbefale å høre på lydbok. Jeg hørte begge på Storytel og var veldig fornøyd med oppleseren, Stevie Lacey. Hun er en fantastisk oppleser og gjør virkelig historien ekstra bra. Det var hun som leste inn den første boken også og jeg håper hun vil lese inn resten av serien. Jeg kommer antakeligvis til å høre alle bøkene hun har lest inn, så fan er jeg.


Kort oppsummert


Hvis du ikke har merket det enda, så elsket jeg denne boken. Hvis du liker krim eller thrillere ville jeg absolutt ha prøvd meg på denne, men les den første boken først. Da blir du bedre kjent med karakterene og deres moral, i tillegg til at du vet mer om verden alt foregår i.

Dette er en av mine favorittserier, noe som er godt gjort etter bare to bøker. Hvis du er glad i en god historie med hevn som et undertema, ville jeg absolutt ha lest denne serien. Det er veldig, veldig bra.

5/5 blomster




SHARE:

mandag 6. februar 2017

Omtale: Stillheten etterpå av Karin Slaughter (Lydbok)

Stillheten etterpå av Karin Slaughter (Innbundet)

Jeg har ventet med å skrive om denne boken, fordi jeg ikke hadde så mye å si. Det er en stund siden jeg leste den ferdig nå, men jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg synes om den. Denne omtalen kan inneholde spoilere fra første bok i serien.

Handling og karakterer


Dette er den andre boken i Grant County serien til Karin Slaughter. Jeg vil anbefale alle å lese den første boken i serien, Blendet, før man begynner på denne. Det er fordi Stillheten etterpå spiller mye på det som har skjedd i den første boken i serien. 

Vi følger den samme trioen som i første bok, Sara Linton, Jeffrey Tolliver og Lena Adams. Alles liv har endret seg på grunn av alt som har skjedd i den første boken. Sara og Jeffrey prøver så smått å date igjen, mens Lena sliter med å komme seg videre. Jeg tror det er spesielt viktig å lese Blendet først i forhold til Lenas karakter. Hvis man ikke kjenner til bakgrunnen hennes vil hun nok være fullstendig ulikelig. 

Handlingen begynner da flere tenåringer truer hverandre utenfor skøytebanen og det ender med at en av dem blir drept. Da Sara utfører obduksjonen oppdager hun forferdelige tegn til overgrep. Derfra begynner handlingen på ordentlig og vi er snart inne i et nett av løgner og forferdelig misbruk.

Stemning og mysteriet


Jeg er usikker på hva jeg synes om denne boken. Jeg beundrer det at forfatteren ikke holder tilbake. Hun er ikke redd for å skrive om dystre temaer og denne boken er på mange måter enda mer brutal enn den forrige.  Boken har absolutt sine spennende øyeblikk og alt i alt synes jeg den var interessant og spennende. Likevel ble jeg ikke like engasjert i mysteriet og i handlingen, som det jeg ble i Blendet

Da jeg hørte den første boken greide jeg ikke legge den fra meg. Jeg måtte bare laste ned denne med det samme jeg var ferdig. Stillheten etterpå brukte jeg mye lengre tid på, og jeg følte aldri at jeg kom ordentlig inn i den. Jeg tror litt av problemet var at denne ikke greide å levere den samme grufulle stemningen, som det den første boken i serien gjorde. Det føltes ikke som om alt hastet like voldsomt. 

Et annet problem jeg hadde var at det kunne skje mye spennende, etterfulgt av en frokostscene med Sara og familien hennes. Slike scener ødela litt for spenningskurven og jeg merket at jeg ble mindre og mindre engasjert i mysteriet. Jeg liker bedre bøker som fanger oppmerksomheten min og greier å holde den gjennom hele boken.

Når det kommer til selve mysteriet var det absolutt mye som overrasket meg, men jeg følte ikke at det var nok til å gjøre leseopplevelsen bra. Boken ble likevel bare helt grei.

Oppleser


Jeg hørte denne boken på Storytel og oppleseren, Kristi Grudvig, gjorde en god jobb. Hun gjorde det interessant å høre på, men materialet føltes ikke like bra som i Blendet. Jeg vil likevel absolutt anbefale dere å høre dem på lydbok, spesielt om dere har Storytel. Jeg har planlagt å skrive en produktanmeldelse snart, jeg må bare samle alle tankene først.

Kort oppsummering


Nå følte jeg at jeg var veldig negativ. Jeg likte boken. Den hadde sine spennende øyeblikk, men jeg ble likevel veldig skuffet. Jeg så for meg at den kom til å være enda bedre enn den første boken, men dette ble dessverre en nedtur for meg. Jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien, men de er ikke like høyt oppe på prioritetslisten min som det de var.



3/5 blomster


SHARE:

onsdag 1. februar 2017

Lest i januar 2017

Januar har vært måneden for lydbøker for meg. Nesten alle bøkene jeg har lest ferdig denne måneden har vært lydbøker, noe som har ført til at jeg har lest færre bøker enn jeg hadde planlagt. Det tar litt lengre tid å høre en lydbok enn det tar å lese selv, men jeg liker det at jeg kan gjøre helt andre ting mens jeg "leser bøker".



I januar leste jeg 6 bøker. Av disse 6 var alle lydbøker, utenom Adulthood is a Myth
  • Adulthood is a Myth av Sarah Andersen (Omtale)
  • Fool Me Once av Harlan Coben (Omtale)
  • Hitched vol. 1 av Kendall Ryan (Omtale)
  • The Woman in Cabin 10 av Ruth Ware (Omtale)
  • Blendet av Karin Slaughter (Omtale)
  • Stillheten etterpå av Karin Slaughter (Omtale kommer)

Av disse 6 bøkene fikk bare en av dem 5 blomster. Det var Fool Me Once av Harlan Coben. Det er derfor foreløpig den beste boken jeg har lest i 2017. Ellers har de fleste bøkene fått fire eller tre blomster, noe jeg også ser på som vellykket. Det har vært en god lesemåned, på den måten at jeg har lest mange bøker som jeg likte godt. For meg er det viktigst, ikke nødvendigvis antallet.


Jeg holder også på med flere bøker som jeg håper jeg blir ferdig med i februar. Disse leser jeg på kindle:

  • One Was Lost av Natalie D. Richards
  • Radiance av Grace Draven

Disse bøkene hører jeg på Storytel:
  • And Then There Were None av Agatha Christie
  • The Secret av Katerina Diamond
  • The Young Elites av Marie Lu


Jeg har bestemt meg for å ikke ha noen spesiell liste over bøker jeg vil lese i februar. Jeg vil holde meg så fri som mulig, siden det blir en travel måned med jobb og studier. Likevel håper jeg at jeg får lest og hørt ferdig de bøkene jeg har begynt på. Det er typisk meg å begynne på enda flere, slik at jeg plutselig har over ti bøker som er begynt på. 

Jeg håper dere har hatt en veldig fin start på året alle sammen. La oss håpe at februar blir en flott måned.
SHARE:

lørdag 28. januar 2017

Omtale: Blendet av Karin Slaughter



Handling


Dette er den første Karin Slaughter boken jeg har lest, men det blir ikke den siste. Jeg hadde egentlig tenkt til å hoppe rett videre til Pretty Girls, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å laste ned bok 2 i samme serie, med det samme jeg ble ferdig med denne. Nå er jeg nesten ferdig med bok nummer 2 også, men den omtalen kommer senere.

Dette er den første boken i Grant County serien hennes. I denne boken følger vi Sara Linton, som er barnelege og patolog, og gjør obduksjonen på en drept kvinne. Hun oppdager da at morderen er mye mer sadistisk og farlig enn man først trodde. Vi følger også hennes eksmann, politisjefen Jeffrey Tolliver, og Lena Adams som er politietterforsker og det første offerets søster.

Dette var en veldig spennende bok. Den var til tider grusom og Karin Slaughter er ikke redd for å være mørk, dyster eller brutal. Hvis det høres ut som noe du liker, ville jeg definitivt ha gitt denne boken en sjanse.

Jeg vil ikke si så mye mer om handlingen, annet enn at dette er en bok der det skjer noe nesten hele tiden. Det er lite dødtid og mye handling. Den var derfor veldig rask å lese, eller høre slik jeg gjorde. Jeg har lest en god del krim og thrillere i det siste, men denne imponerte meg.


Karakterer


Vi følger de tre karakterene gjennom hele boken. Perspektivet skifter mellom hovedpersonene, noe som fører til at vi blir kjent med de andre karakterene gjennom andres øyne. Jeg er egentlig ikke veldig glad i bøker som bytter perspektiver, men i denne boken likte jeg det godt. Det var en god måte å fortelle en veldig sammensatt historie på. Jeg tror ikke det hadde blitt like spennende hvis vi bare fulgte én karakter hele veien.

Jeg synes alle de tre karakterene vi følger var interessante og godt utviklet. Det var litt irriterende at vi ofte blir fortalt mye om bakgrunnshistorien deres, i stedet for å vise oss hvem de er. Dette gjaldt spesielt forholdet mellom Sara og Jeffrey. Det er for eksempel ikke snakk om at leseren selv skal prøve å finne ut hvorfor de skilte seg, det blir ganske fort forklart. Det var likevel ikke noe jeg hadde et stort problem med. Faktisk var det turbulente forholdet mellom Sara og Jeffrey en av de tingene jeg likte best ved denne boken. De spilte på hverandre på en interessant måte, noe som førte til at jeg likte spesielt godt de scenene der de to var i samme rom.

Mysteriet


Noe av det jeg vil si er mest negativt i denne boken, er at det ikke er så veldig vanskelig å finne ut hvem morderen er. Det kommer et punkt der det er tydelig at leseren skal skjønne det, før du senere blir fortalt hvem det er. Det var likevel helt tydelig veldig mye tidligere enn det jeg tror var meningen. I alle fall om du har lest en del krim eller thrillere før. Dette gjorde alt litt mindre spennende. Det var likevel interessant å prøve å finne ut hvorfor og hvordan alt foregikk, men jeg skulle ønske selve mysteriet var litt bedre bevart.


Kort oppsummert


Selv om jeg hadde noen småting å klage på, som jeg skulle ønske var annerledes, likte jeg denne boken veldig godt. Jeg føler at jeg har funnet enda en ny potensiell favorittforfatter og gleder meg til å prøve flere av bøkene hennes. Hvis dette høres ut som noe du er interessert i, ville jeg gitt den en sjanse. Jeg ble i alle fall veldig positivt overrasket.


4/5 blomster



SHARE:

onsdag 25. januar 2017

Hvordan jeg rangerer bøker

Den siste tiden har jeg tenkt en del på hvordan jeg rangerer bøker. Du har kanskje oppdaget at jeg har ulike blomster på bunnen av alle mine bokomtaler. Blomstene fungerer som stjerner. Jeg bruker dem i stedet, fordi jeg synes de er fine. Så enkelt er det.

Likevel har jeg tenkt litt på hvordan jeg rangerer ulike bøker og hva de ulike blomstene betyr for meg. Jeg tenkte det var greit å skrive litt om det, slik at dere vet hva de ulike rangeringene betyr. Om dere leser omtalen har dere forhåpentligvis god peiling på hva jeg mener, men noen ganger skummer man og ser på symbolene alene.

Hva betyr de ulike symbolene?




1 blomst er den laveste vurderingen. Jeg gir ikke mange bøker en blomst, fordi da må det være MYE som skal være galt. Det kan eventuelt hende at noe jeg leste gjorde meg skikkelig sint, slik at jeg ikke greide å se forbi det. Da kan det også komme en slik vurdering. Her er det snakk om en bok jeg virkelig ikke liker, av en eller flere grunner.

Hvis du ser denne vurderingen fra meg kan du være rimelig sikker på at det kommer en omtale som gjerne ikke er av de mest saklige. Hvis du ikke er interessert i å lese slike omtaler er det bare til å bla forbi. Jeg blir ikke fornærmet.


2 blomster er en Nja vurdering for meg. Dette er de bøkene der jeg ser en god del problemer, men de har også noen (få) positive sider. Det kan for eksempel hende at jeg synes boken er skrevet på en flott måte, men at handlingen ikke var noe for meg. 



3 blomster er helt på midten. Dette gir jeg ofte bøker som jeg synes var helt greie, men som jeg ikke nødvendigvis ville lest igjen. Jeg ser de gode og de dårlige sidene, men boken utmerket seg ikke på noen som helst måte.


4 blomster er bøker jeg likte veldig godt. De underholdt meg eller fikk meg til å føle en god del, men av en eller annen grunn nådde de ikke helt opp. Dette er bøker jeg ville lest igjen og som jeg uten problemer ville anbefalt til andre.


5 blomster er den høyeste vurderingen jeg gir. Dette er bøker jeg likte veldig godt og som var så bra/underholdende/triste eller hva det skal være, at jeg nesten ikke greide å legge de fra meg. Dette er typisk de bøkene jeg ikke greier å slutte å anbefale til venner og som jeg anbefaler alle å lese.

Hva ser jeg etter når jeg rangerer bøker?


Jeg er en vanlig jente som liker å lese. Jeg jobber ikke som "bokanmelder" og jeg påstår ikke at jeg er noen litteraturkjenner. Selv om jeg har utdannelse innen norsk og litteratur er ikke dette noe jeg føler at jeg får brukt i denne settingen. Jeg ser ikke på alt som ligger under overflaten av boken eller på all symbolikken. Det jeg ser på er hvordan leseropplevelsen var for meg. Det er alt. Jeg kan peke på elementer ved boken som jeg synes det er verdt å nevne, men det er leseropplevelsen og om jeg likte boken eller ikke, som står i fokus.

Kan alle bøker få den høyeste vurderingen, uavhengig av sjanger?

Selvfølgelig kan de det. Jeg synes det er viktig å møte bøker, som mennesker, der de er. For meg er det ikke sånn at bare enkelte typer bøker kan få den høyeste rangeringen. Det tror jeg ikke det er for noen andre heller, men jeg synes det er viktig å poengtere det.

Det vil si at om du ser en skikkelig fluffy chick lit bok få den høyeste rangeringen og en klassiker like etter, så synes jeg ikke nødvendigvis at de to bøkene er like gode. De blir vurdert forskjellig, men jeg prøver å se på hva boken prøver å gjøre. Hvis en thriller gjør akkurat det jeg forventer at den skal gjøre, men på en fantastisk måte, så vil den få en god vurdering. Den trenger ikke nødvendigvis være verdens beste bok av den grunn. For noen bøker er det ganske enkelt meningen å underholde, og klarer de det så får de en god vurdering.


Jeg synes dette temaet er veldig interessant, så hvis du har noen tanker må du gjerne dele dem. Vurderer du bøkene du leser og i så fall, på hvilken måte?
SHARE:

mandag 23. januar 2017

Nytt i bokhyllen


Jeg hadde ikke egentlig tenkt å vise frem den siste boken jeg fikk fra Bookdepository. Planen var å bare legge boken inn på det forrige innlegget jeg skrev, men så oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt en bok jeg helt hadde glemt. Sånne ting skjer litt for ofte.

Jeg tenkte at jeg likegodt kunne vise dere to andre bøker som jeg kjøpte nylig, men som jeg ikke tror at jeg har vist dere. Den ene var til en så god pris at jeg ikke kan la være å skryte litt.


For en liten stund siden var jeg på et loppemarked, der jeg plukket opp Sukkerdøden av Unni Lindell for bare 2 kr. Jeg følte at jeg ranet de da jeg gikk derfra. Det var ikke engang nødvendig å lese bakpå, jeg ser Unni Lindell og jeg kjøper. I alle fall for en så god pris.

Så vidt jeg har forstått så handler boken om en ulykke som har skjedd for lenge siden, som har vist seg å være en dekkopperasjon. Nå har detaljene kommet til overflaten og noen vil prøve å forhindre at dette kommer frem. Det er i alle fall det jeg forstår ut fra baksiden. Vi får se hva som skjer.


Shutter av Courtney Alameda er jeg usikker på om jeg har vist frem før, men spiller det noen rolle når omslaget er så pent? Jeg tror denne boken handler om spøkelsesjegere.

Naoko av Keigo Higashino høres ut som en skikkelig creepy bok. Dette var den boken fra Bookdepository som jeg husket at jeg hadde kjøpt. Den handler om en mann, som opplever at konen og datteren er i en trafikkulykke. Konen dør, mens datteren havner i koma. Da datteren våkner, tror hun at hun er hans avdøde kone og vet ting som bare konen visste.

Til slutt har vi Unwind av Neal Shusterman, som er den boken jeg helt glemte at jeg hadde kjøpt. Jeg vet ikke så mye om denne boken, men det ser ut som om den foregår i en verden der man kan kan få evig liv ved å høste andres organer.

Har du lest noen av disse bøkene? I så fall er jeg interessert i å høre dine tanker om dem.
SHARE:
© Lesenyter. All rights reserved.
Blogger Template Made By pipdig