Dette er overraskende nok en av de beste leseopplevelsene jeg har hatt i år. Noe som er litt rart, siden de fleste jeg kjenner er veldig skeptiske til chicklit. (Jeg skal skrive mer om det en annen gang). Saken er at denne boken er høy kvalitet og veldig, veldig morsom. Den handler kort og godt om dopingmisbruk og rehabilitering.
Rachel er narkoman, det er i hvert fall det alle rundt henne sier. Dette er hun selvfølgelig ikke, hun tok bare en overdose ved en feil og havnet på sykehuset. Etter det slutter ikke familien å plage henne, og hun bestemmer seg omsider for å legges inn på Cloisters, et rehabiliteringssenter. Hun sier ikke ja til dette fordi hun selv mener at hun trenger hjelp, men på grunn av alle kjendisene og feriemuligheten. Det viser seg imidlertid å ikke være slik hun ser for seg, i det hele tatt.
Jeg fant ut at dette er bok 2 (eller 3) i en serie, etter at jeg hadde lest den. Jeg merket ikke noe til det, så du kan lese denne uten å lese de tidligere bøkene.
Denne boken var så utrolig morsom! Og det er så grusomt å si når det handler om noe så alvorlig som dette. Men de indre dialogene til Rachel fikk meg helt alvorlig til å le høyt ved flere anledninger. Og det skjer ikke så altfor ofte når jeg leser bøker! Jeg var underholdt og fornøyd gjennom alle 600 + sidene, og det skal godt gjøres.
Dessuten synes jeg tematikken var veldig viktig og spennende. Jeg har ikke lest for mange bøker om dette temaet, og det var veldig "gøy" å se hvordan benektelsen sitter i. Jeg skal ikke lyve, jeg gren som en liten unge gjennom siste delen av boken. Ja, det er så kul jeg er.
Terningkast: 5
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar