Omtale: Owning the Beast av Alexa Riley

 Dere vet sikkert hvordan det er; man har akkurat blitt ferdig med en bok på kindle og begynner  å søke etter litt diverse. Plutselig dukker det opp noe som er så utenfor det du vanligvis leser at du blir skikkelig nysgjerrig. Owning the Beast av Alexa Riley var en av de bøkene. 
 Det er en liten stund siden jeg leste den, så jeg låner blurbet fra Goodreads: 

When Annabella Blanca finds herself on the doorstep of her new home, she is terrified, yet hopeful of what her new life will be.

Griffin Stone has locked himself away from the world. One minor mix-up, and all his carefully built walls come crashing down.

When love finds its way in to even the darkest of hearts, will it be enough to stand the greatest tests? Can beauty own the beast?

Jeg ble først interessert fordi den har et skjønnheten og udyret tema (som er en av favorittfilmene mine fra barndommen), men med en mer erotisk vending. Boken er forholdsvis kort. Jeg tror den er rundt 60 sider, men for meg var det nesten vanskelig å lese ferdig. La meg forklare litt nærmere:

Alexa Riley kan skrive. Det er helt sikkert. De første to kapitlene fanget meg med det samme. Vi får egne kapitler fra hver av hovedpersonenes perspektiv og får derfor høre deres historier. Jeg synes det var veldig godt gjennomført og ble interessert i historien. Dette varte imidlertid ikke.

Hvis jeg skal beskrive denne boken med et ord, så blir ordet insta love. Jeg tror aldri jeg har vært borti noe sånt før. Dette er insta love på et helt annet nivå. Hvis dette ikke er noe du irriterer deg over kommer du sikkert til å like boken mer enn det jeg gjorde, men fy søren jeg kom ikke over det. Jeg synes nesten det var smertefullt å lese om det. De blir forelsket i hverandre nesten med en gang de ser hverandre for første gang.. Hvem blir egentlig det? I romantiske og erotiske bøker foretrekker jeg litt lengre oppbygging og spenning. Når man vet at begge er forelsket med det samme blir det litt kjedelig og flatt, i alle fall for min del.

Noe annet som var litt.. rart, var at slutten plutselig ble veldig spennende. Det kom inn en trussel som jeg ikke så komme (kunne noen se det komme?) og vi fikk plutselig bakgrunnshistorie som vi aldri før hadde hørt et pip om.. Jeg måtte nesten himle med øynene av hele situasjonen. Hadde det ikke vært spennende skrevet hadde jeg sikkert lagt den fra meg. Her snakker vi om en konflikt som kommer ut av ingensteder.

Nå føler jeg at jeg er fryktelig slem her. Det var ikke så grusomt altså. Det er bare det at insta love er et stort nei i min bok. Hvis du vet at du liker denne typen bøker ville jeg absolutt sett på forfatteren, for hun skriver bra. Jeg ville kanskje bare latt denne boken være.

Den får to blomster av meg. Som vanlig bedømmer jeg etter leseopplevelsen.