Omtale: The Body Reader av Anne Frasier

Jeg leste The Body Reader for en stund siden på kindelen min. Før jeg begynte å lese forventet jeg meg en vanlig krim, men det tok ikke mer enn en side eller to før jeg ikke kunne legge den fra meg. Til slutt endte jeg opp med å lese hele boken i løpet av en dag. 

I begynnelsen møter vi Jude. Hun er fanget i en mørk kjeller, men vi aner ikke hvor lenge hun har vært der. Det er ikke før hun greier å komme seg ut at vi lærer at hun har vært fanget de siste tre årene. Hun jobbet i politiet før hun ble kidnappet. Etter hvert begynner hun å jobbe i politiet igjen, men hun merker fort at hun nå klarer å lese andre mennesker. Hun tilbragte mye tid de siste tre årene på å lese kroppsspråket til mannen som holdt henne fanget, noe hun nå kan bruke til sin fordel. 

Vi blir fort kjent med Jude og den nye partneren hennes, Uriah, som har sine egne hemmeligheter. Det er flere karakterer i boken, men jeg skulle ønske vi ble bedre kjent med dem. Noen var vanskelige å skille fra hverandre, fordi de ikke føltes ekte nok. Likevel stoppet ikke det meg fra å like boken, da det hele tiden skjedde noe nytt. Det var i tillegg veldig spennende å se hvordan Jude klarte seg i sin nye tilværelse. 

Boken blir ekstra spennende fordi vi får enkelte kapitler fortalt fra en annen kvinnes perspektiv. Hun er også fanget, men vi aner ikke hvem hun er eller hvor lenge hun har vært fanget. Ikke minst aner vi ikke hvem som har fanget henne. Denne historien gjorde det ekstra vanskelig å legge boken fra seg, fordi jeg hadde så lyst til å finne ut hva som foregikk.

Det er forholdsvis enkelt å finne ut hvem den store skurken i boken er. Jeg tror de fleste som prøver å gjette, vil finne det ut. Likevel ødela det ikke så mye, fordi det fremdeles var spennende. Uheldigvis legger boken opp til at dette skal være sjokkerende for leseren, noe som får meg til å tenke at forfatteren burde ha prøvd å skjule det litt bedre. 

Dette er likevel en bok jeg vil anbefale til alle som liker spennende bøker. Hvis du er ute etter en god krim å kose deg med i påsken, ville jeg gitt denne en sjanse. 

4/5 blomster

Omtale: The Missing av C.L. Taylor (Lydbok)

Handling

Boken starter da det har gått seks måneder siden femten år gamle Billy forsvant. Vi følger moren hans, Claire, som desperat prøver å finne ut hva som har skjedd med sønnen. Claire er sikker på at sønnen hennes fremdeles er i live. Hun er også sikker på at familien hennes ikke hadde noe med forsvinningen å gjøre, men etter hvert kommer det frem flere og flere løgner og hemmeligheter. Claire begynner å lure på hva som virkelig skjedde den kvelden sønnen forsvant. 

Karakterer

Vi møter et lite sett med karakterer. Utenom familien og nære venner er det få karakterer som går igjen. Dette gjorde det enkelt å bli kjent med persongalleriet. Vi får tidlig inntrykk av at flere vet mer enn de forteller, noe som er ekstra skremmende når alle egentlig er så nærme hverandre. Etter hvert blir selv de nærmeste nesten som fremmede.

Jeg synes karakterene var levende og godt skrevet. Det er tydelig at forfatteren har gjort en god jobb her. Det som begynte å virkelig irritere meg, var hovedpersonen Claire. Hun opplever blackouts. Hver gang hun våkner, ser det ut som om hun har vært på vei for å oppdage noe viktig, som Claire da har glemt. Dette ble veldig slitsomt i lengden. Det er helt tydelig at vi ikke kan stole på henne når hun forteller det hun selv vet, men det blir rett og slett for mye.

Mysteriet

For min del var denne boken veldig treg. Jeg forventet meg en spennende thriller, og på slutten var den spennende, men det tok veldig lang tid før noe begynte å skje. Da mener jeg noe som helst. Den skal likevel ha ros for å være vanskelig å legge fra seg på slutten. 

Mysteriet er veldig rett frem: Hva skjedde med Billy? Likevel får du inntrykk av at det er mer innviklet enn man først skulle tro. Noe av det som var mest spennende, var å gjette seg frem til hvem som visste hva, og hva som hadde skjedd. Da vi til slutt fikk vite alt sammen, ble jeg overrasket. Det var absolutt en tilfredsstillende slutt for min del, selv om jeg kunne greid meg uten de siste "forklarende" sidene. Jeg er ikke spesielt glad i bøker der forfatteren skal skrive alt som har skjedd i livene til karakterene etter at hovedhandlingen er over og dette er en av de bøkene.

Oppleser

Jeg hørte denne boken på lydbok, noe jeg ikke egentlig vil anbefale. Hovedproblemet var at oppleseren varierte volumet veldig. Jeg hørte nesten hele boken mens jeg kjørte bil, noe som var veldig slitsomt. I noen øyeblikk snakket oppleseren så lavt at jeg måtte skru opp volumet for å høre noe i det hele tatt og i neste øyeblikk var det skriking. Dette gjorde at boken ble slitsom å høre på.

Kort oppsummert

Etter en treg start hadde jeg ikke de største forhåpningene til denne boken. Selv om jeg følte med Claire, greide jeg ikke bli ordentlig involvert i historien. Det skjedde litt for lite. Spesielt når boken er markedsført som en thriller.

Da vi hadde kommet halvveis i boken ble den straks bedre. Da begynte flere og flere hemmeligheter å komme frem i lyset. Jeg begynte å gjette på hva som kunne ha skjedd og begynte å bli mer involvert i historien. Det ble likevel litt for mye for meg med alle Claire sine blackouts. Hvis du ikke liker bøker med en hovedperson du ikke kan stole på, vil du nok ikke like denne. Jeg pleier vanligvis ikke å ha noe imot det, men her ble det nesten for mye for meg.

3/5 blomster

Omtale: And Then There Were None av Agatha Christie (Lydbok)

Handling og karakterer

And Then There Were None handler om 10 fremmede mennesker, som alle blir strandet på en øy sammen. De har blitt invitert av en eksentrisk millionær, som ingen av dem kjenner. Da de kommer frem til øyen, er ikke millionæren der. De har heller ingen mulighet til å komme seg av øyen før neste morgen, så de bestemmer seg for å gjøre det beste ut av det. Helt til de begynner å dø en etter en. Alle har en fortid de skjuler og alle er mistenkte, men hvem er det som står bak?

Jeg synes handlingen var veldig godt gjennomført. Jeg visste hva boken handlet om da jeg begynte å lese den, men den var mye bedre enn det jeg hadde sett for meg. Det var definitivt mange overraskelser underveis. Alle karakterene har mørke hemmeligheter, noe som gjorde at jeg ikke sluttet å gjette på hvem morderen kunne være. Etter hvert som det ble færre og færre mistenkte igjen, ble det bare enda mer spennende.

I begynnelsen slet jeg litt med å komme inn i historien, fordi det var så mange karakterer. Man blir kjent med mange på en gang, noe som gjorde meg veldig forvirret. I begynnelsen skulle jeg derfor ønske jeg ikke hadde valgt å høre boken på lydbok, fordi jeg skulle ønske jeg kunne bla tilbake for å lese enkelte avsnitt flere ganger. Det synes jeg er vanskelig med lydbok.

Etter hvert som jeg kom bedre inn i det, og folk begynte å dø, gikk det mye lettere. Jeg skulle på en måte ønske vi ble mer kjent med karakterene, men jeg tror det hadde ødelagt mysteriet litt. Det var interessant å føle at man ikke visste sikkert hvem noen var eller hva de hadde gjort. Det var absolutt gjort på en god måte.

Mysteriet og stemning

Jeg elsker mysterier som dette, der man har et klart mysterium å løse. Jeg elsker å gjette meg frem til hvem som står bak, og ikke minst hvorfor. Dette er den desidert beste boken jeg har lest på en god stund, mye nettopp på grunn av mysteriet og hvordan det utfoldet seg. Min favorittdel var mot slutten, da det ble færre og færre mistenkte igjen. Da kan man virkelig føle den desperate stemningen.

Stemningen blir definitivt mørkere og mørkere gjennom boken. Det var noe jeg satt stor pris på. Dette er ikke den type mysteriebok som trenger mye blod og gørr for å være skremmende. Her spiller den uhyggelige stemningen en stor rolle.

Kort oppsummering

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge og har allerede blitt en favoritt. Det er rett og slett vanskelig å finne elementer ved boken som jeg ikke likte. Med det samme jeg var ferdig med å høre den, lastet jeg ned flere andre bøker av Agatha Christie, for dette skal gjentas. Jeg anbefaler den til alle som liker et godt mysterium eller som bare er nysgjerrige på boken.

5/5 blomster

Omtale: The Secret av Katerina Diamond (Lydbok)

Handling

Dette var litt av en bok! Jeg leste den ferdig i begynnelsen av denne uken, men greier fremdeles ikke å finne ord på hvor godt jeg likte den. Dette er definitivt den beste boken jeg har lest hittil i år.

The Secret er bok 2 i serien om DS Immogen Grey. Den første var The Teacher, som jeg også likte veldig godt. Jeg likte denne boken bedre enn den første, men vil anbefale alle å lese den første boken i serien først. Hvis du går rett på denne, vet jeg ikke om du vil like den like godt som du kunne ha gjort.

I begynnelsen av boken, møter vi Bridget Reid. Hun er en politibetjent som har jobbet under cover på et bordell, men en dag skjer det noe forferdelig og hun blir kidnappet.

DS Immogen Grey og DS Adrian Miles får oppgaven å finne Bridget, men dette er en Katerina Diamond bok, så ingenting er så enkelt som det ser ut som. Her er det spennende fra start til slutt, med nye mysterier, ledetråder og grusomme handlinger rundt hvert hjørne.

Karakterer

Vi følger, som i den første boken, Immogen og Adrian. Det var kjempefint å se dem igjen. Jeg hadde ikke merket at jeg hadde savnet dem, men da jeg begynte å lese, var det som å hilse på gamle venner.

I denne boken får vi endelig bli mer kjent med Immogen og hennes bakgrunn! Jeg følte den første boken fokuserte mest på Adrian, så jeg ble veldig glad for å se at denne fokuserte mest på henne. Det er etter hvert helt tydelig at det er mye hun ikke har fortalt, og hennes fortid blir som et helt annet mysterium.

Boken er som vanlig fortalt fra flere ulike perspektiver, men det er færre perspektiver enn i The Teacher, heldigvis. Vi følger for det meste Immogen og Adrian, selv om Immogen får to perspektiver, en i fortid og en i nåtid. Vi følger også Bridget og en ukjent person. Den ukjente personen var mest forstyrrende å høre om, selv om vi ikke vet hvem han er eller hvordan han passer inn i resten av historien. Vi kan likevel gjette oss til det.

Noe jeg liker med Katerina Diamond sine bøker er at du alltid forstår hvorfor skurkene er som de er. De er ikke onde mennesker fordi de er født onde. Og kanskje de ikke egentlig er onde i det hele tatt. Jeg synes dette er utrolig bra laget til, og hun gjør det på en slik måte at jeg aldri har sett det i denne typen bøker tidligere. Det føles veldig unikt.

Mysteriet

Mysteriet er mye mer innviklet enn i den første boken, men absolutt like gøy å følge. Her er det mange løse tråder å røske opp i, både i fortid og i nåtid. Jeg likte mysteriet veldig godt, fordi det på en måte var flere mysterier som pågikk samtidig, ikke bare forsvinningen.

Det jeg likte best var mysteriet rundt den ukjente mannen. Hvem var han og hva hadde han gjort? Jeg prøvde å gjette meg frem til det, og det var absolutt et ekstra pluss. 

Fordi det skjedde så mye i denne boken, greide jeg ikke gjette meg frem til noe som helst. I stedet koste jeg meg med alt som skjedde og hvor skrekkelig og skremmende det hele var.

Oppleser

Dette er de bøkene jeg virkelig vil anbefale å høre på lydbok. Jeg hørte begge på Storytel og var veldig fornøyd med oppleseren, Stevie Lacey. Hun er en fantastisk oppleser og gjør virkelig historien ekstra bra. Det var hun som leste inn den første boken også og jeg håper hun vil lese inn resten av serien. Jeg kommer antakeligvis til å høre alle bøkene hun har lest inn, så fan er jeg.

Kort oppsummert

Hvis du ikke har merket det enda, så elsket jeg denne boken. Hvis du liker krim eller thrillere ville jeg absolutt ha prøvd meg på denne, men les den første boken først. Da blir du bedre kjent med karakterene og deres moral, i tillegg til at du vet mer om verden alt foregår i.

Dette er en av mine favorittserier, noe som er godt gjort etter bare to bøker. Hvis du er glad i en god historie med hevn som et undertema, ville jeg absolutt ha lest denne serien. Det er veldig, veldig bra.

5/5 blomster

Omtale: Stillheten etterpå av Karin Slaughter (Lydbok)

Jeg har ventet med å skrive om denne boken, fordi jeg ikke hadde så mye å si. Det er en stund siden jeg leste den ferdig nå, men jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg synes om den. Denne omtalen kan inneholde spoilere fra første bok i serien.

Handling og karakterer

Dette er den andre boken i Grant County serien til Karin Slaughter. Jeg vil anbefale alle å lese den første boken i serien, Blendet, før man begynner på denne. Det er fordi Stillheten etterpå spiller mye på det som har skjedd i den første boken i serien. 

Vi følger den samme trioen som i første bok, Sara Linton, Jeffrey Tolliver og Lena Adams. Alles liv har endret seg på grunn av alt som har skjedd i den første boken. Sara og Jeffrey prøver så smått å date igjen, mens Lena sliter med å komme seg videre. Jeg tror det er spesielt viktig å lese Blendet først i forhold til Lenas karakter. Hvis man ikke kjenner til bakgrunnen hennes vil hun nok være fullstendig ulikelig. 

Handlingen begynner da flere tenåringer truer hverandre utenfor skøytebanen og det ender med at en av dem blir drept. Da Sara utfører obduksjonen oppdager hun forferdelige tegn til overgrep. Derfra begynner handlingen på ordentlig og vi er snart inne i et nett av løgner og forferdelig misbruk.

Stemning og mysteriet

Jeg er usikker på hva jeg synes om denne boken. Jeg beundrer det at forfatteren ikke holder tilbake. Hun er ikke redd for å skrive om dystre temaer og denne boken er på mange måter enda mer brutal enn den forrige.  Boken har absolutt sine spennende øyeblikk og alt i alt synes jeg den var interessant og spennende. Likevel ble jeg ikke like engasjert i mysteriet og i handlingen, som det jeg ble i Blendet. 

Da jeg hørte den første boken greide jeg ikke legge den fra meg. Jeg måtte bare laste ned denne med det samme jeg var ferdig. Stillheten etterpå brukte jeg mye lengre tid på, og jeg følte aldri at jeg kom ordentlig inn i den. Jeg tror litt av problemet var at denne ikke greide å levere den samme grufulle stemningen, som det den første boken i serien gjorde. Det føltes ikke som om alt hastet like voldsomt. 

Et annet problem jeg hadde var at det kunne skje mye spennende, etterfulgt av en frokostscene med Sara og familien hennes. Slike scener ødela litt for spenningskurven og jeg merket at jeg ble mindre og mindre engasjert i mysteriet. Jeg liker bedre bøker som fanger oppmerksomheten min og greier å holde den gjennom hele boken.

Når det kommer til selve mysteriet var det absolutt mye som overrasket meg, men jeg følte ikke at det var nok til å gjøre leseopplevelsen bra. Boken ble likevel bare helt grei.

Oppleser

Jeg hørte denne boken på Storytel og oppleseren, Kristi Grudvig, gjorde en god jobb. Hun gjorde det interessant å høre på, men materialet føltes ikke like bra som i Blendet. Jeg vil likevel absolutt anbefale dere å høre dem på lydbok, spesielt om dere har Storytel. Jeg har planlagt å skrive en produktanmeldelse snart, jeg må bare samle alle tankene først.

Kort oppsummering

Nå følte jeg at jeg var veldig negativ. Jeg likte boken. Den hadde sine spennende øyeblikk, men jeg ble likevel veldig skuffet. Jeg så for meg at den kom til å være enda bedre enn den første boken, men dette ble dessverre en nedtur for meg. Jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien, men de er ikke like høyt oppe på prioritetslisten min som det de var.

3/5 blomster

Omtale: Blendet av Karin Slaughter

Handling

Dette er den første Karin Slaughter boken jeg har lest, men det blir ikke den siste. Jeg hadde egentlig tenkt til å hoppe rett videre til Pretty Girls, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å laste ned bok 2 i samme serie, med det samme jeg ble ferdig med denne. Nå er jeg nesten ferdig med bok nummer 2 også, men den omtalen kommer senere.

Dette er den første boken i Grant County serien hennes. I denne boken følger vi Sara Linton, som er barnelege og patolog, og gjør obduksjonen på en drept kvinne. Hun oppdager da at morderen er mye mer sadistisk og farlig enn man først trodde. Vi følger også hennes eksmann, politisjefen Jeffrey Tolliver, og Lena Adams som er politietterforsker og det første offerets søster.

Dette var en veldig spennende bok. Den var til tider grusom og Karin Slaughter er ikke redd for å være mørk, dyster eller brutal. Hvis det høres ut som noe du liker, ville jeg definitivt ha gitt denne boken en sjanse.

Jeg vil ikke si så mye mer om handlingen, annet enn at dette er en bok der det skjer noe nesten hele tiden. Det er lite dødtid og mye handling. Den var derfor veldig rask å lese, eller høre slik jeg gjorde. Jeg har lest en god del krim og thrillere i det siste, men denne imponerte meg.

Karakterer

Vi følger de tre karakterene gjennom hele boken. Perspektivet skifter mellom hovedpersonene, noe som fører til at vi blir kjent med de andre karakterene gjennom andres øyne. Jeg er egentlig ikke veldig glad i bøker som bytter perspektiver, men i denne boken likte jeg det godt. Det var en god måte å fortelle en veldig sammensatt historie på. Jeg tror ikke det hadde blitt like spennende hvis vi bare fulgte én karakter hele veien.

Jeg synes alle de tre karakterene vi følger var interessante og godt utviklet. Det var litt irriterende at vi ofte blir fortalt mye om bakgrunnshistorien deres, i stedet for å vise oss hvem de er. Dette gjaldt spesielt forholdet mellom Sara og Jeffrey. Det er for eksempel ikke snakk om at leseren selv skal prøve å finne ut hvorfor de skilte seg, det blir ganske fort forklart. Det var likevel ikke noe jeg hadde et stort problem med. Faktisk var det turbulente forholdet mellom Sara og Jeffrey en av de tingene jeg likte best ved denne boken. De spilte på hverandre på en interessant måte, noe som førte til at jeg likte spesielt godt de scenene der de to var i samme rom.

Mysteriet

Noe av det jeg vil si er mest negativt i denne boken, er at det ikke er så veldig vanskelig å finne ut hvem morderen er. Det kommer et punkt der det er tydelig at leseren skal skjønne det, før du senere blir fortalt hvem det er. Det var likevel helt tydelig veldig mye tidligere enn det jeg tror var meningen. I alle fall om du har lest en del krim eller thrillere før. Dette gjorde alt litt mindre spennende. Det var likevel interessant å prøve å finne ut hvorfor og hvordan alt foregikk, men jeg skulle ønske selve mysteriet var litt bedre bevart.

Kort oppsummert

Selv om jeg hadde noen småting å klage på, som jeg skulle ønske var annerledes, likte jeg denne boken veldig godt. Jeg føler at jeg har funnet enda en ny potensiell favorittforfatter og gleder meg til å prøve flere av bøkene hennes. Hvis dette høres ut som noe du er interessert i, ville jeg gitt den en sjanse. Jeg ble i alle fall veldig positivt overrasket.

4/5 blomster

Omtale: The Woman in Cabin 10 av Ruth Ware (Lydbok)

Handling og oppleser

Jeg leste den forrige boken til Ruth Ware, In a Dark, Dark Wood, for en stund siden og likte den veldig godt. Derfor var jeg veldig spent på denne boken. Jeg håpte den var like spennende og interessant som det In a Dark, Dark Wood var.

Boken handler om Lo Blacklock, som er journalist og har fått mulighet til å dekke et luksuriøst cruiseskip rundt Norge. Hun har nettopp opplevd noe traumatisk og er derfor ikke i det riktige sinnelaget til å dra på en slik tur. Hun prøver likevel å gjøre det beste ut av det.

Den første kvelden gikk hun inn til rommet ved siden av sitt eget, for å prøve å låne en maskara. Hun snakker med kvinnen som bodde ved siden av, men senere samme kveld hører hun at noen faller over bord. Da hun prøvde å finne kvinnen hun snakket med, oppdaget hun at hun var forsvunnet og at ingen har sett henne på båten. Hvem var hun og hvordan kan ingen andre ha sett henne?

Jeg hørte denne boken på lydbok på Storytel. Det var en spennende lydbok, selv om jeg noen ganger synes det gikk litt sakte. Dette opplevde jeg spesielt på midten og deler av begynnelsen. Da vi kom til de siste fire timene var det bare spennende hele tiden. Det var ikke oppleseren, Imogen Church, sin feil. Hun var veldig flink.

Noe jeg likte spesielt godt, var at boken føltes litt "Agatha Christie- aktig". Det er vanskelig å forklare akkurat hvorfor jeg fikk denne følelsen, men det var en blanding av handlingen og stemningen. Det er et typisk mysterium med et mord, og mistenkte som er fanget på et avgrenset området. En typisk gjettelek. Jeg elsker slike bøker og hvis du også gjør det ville jeg absolutt ha sjekket den ut.

Karakterer

Lo er en vanskelig person å like. Hun har angst og oppfører seg til tider veldig merkelig. Jeg merket selv at jeg stadig vekk var veldig irritert på henne. Hun hadde dessuten null kontroll på jobben hun skulle gjøre på båten, noe som stresset meg nesten mer enn selve mysteriet.

Jeg fikk likevel en god del sympati med henne. Hun har tydeligvis sine ting som hun sliter med, i tillegg til denne traumatiske hendelsen som skjedde før hun dro av gårde på båten. Det fikk meg til å sympatisere med henne nesten med det samme. 

Flere av de andre karakterene føltes litt mindre utviklet. Jeg likte bedre karakterene i hennes forrige bok. De føltes mer ekte og føltes bedre laget. Disse var lettere å glemme. Jeg slet med å holde dem fra hverandre, noe som er problematisk når man skal prøve å gjette hvem som kan være en mulig morder.

Mysteriet

Jeg likte mysteriet veldig godt. I alle fall da det begynte å skje ting. Det var tider der jeg nesten kjedet meg litt, men da det først begynte så begynte det på ordentlig. Da var det vanskelig å legge fra meg boken. På grunn av at dette er et typisk "Hvem har gjort det" mysterium, er det en god del oppbygging, før ting virkelig begynner å skje. Den virket derfor litt treg enkelte steder. Da boken virkelig begynte å bli spennende, var den vanskelig å legge fra seg. Da var den ikke treg i det hele tatt.

Jeg likte dessuten tvisten veldig godt. Det var noe jeg virkelig ikke så komme, noe som alltid er et pluss. Det er sjeldent jeg har så lite peiling som det jeg hadde mens jeg leste denne boken. Det er ikke alltid at jeg greier å løse alt, men jeg greier som regel å ha litt rett. Denne gangen visste jeg ingenting.

Kort oppsummert

Jeg ble litt skuffet over boken, fordi jeg forventet litt mer. Jeg likte In a Dark, Dark Wood bedre, men denne var underholdende og spennende. En typisk, lettlest thriller med et interessant mysterium. Hvis du er glad i "Hvem gjorde det?" mysterier ville jeg gitt denne en sjanse. Den utmerker seg likevel ikke. 

Det som trekker ned er først og fremst karakterene. Jeg skulle ønske de utpekte seg mer. Jeg synes også at historien til tider var litt for treg. Alt i alt var det en spennende og gøyal bok, men den kommer ikke til å være noe jeg vil huske lenge. 

3/5 blomster

Omtale: Hitched vol. 1 av Kendall Ryan (Lydbok)

Handling

Jeg har en greie for bøker som handler om to personer som blir tvunget inn i ekteskap. Nei, ikke faktiske tvangsekteskap, men sånne "Fra hat til elsk" forhold. Det er mine favoritter når det kommer til romantikkbøker. Da jeg så Hitch på Storytel skyndte jeg meg derfor å laste ned ned og begynte å høre på den med en gang. Hva er vel bedre å lese mellom krim og skrekk enn litt lett romantikk?

Boken handler om Noah og Olivia som blir "tvunget" inn i et ekteskap for å kunne ta over familiebedriften. Problemet er at de ikke er et par. Hovedhandlingen i boken er egentlig at de skal prøve å bli bedre kjent for å finne ut om de kunne tenke seg å gjennomføre ekteskapet. Noah er med fra dag en, mens Olivia trenger mer overtalelse.

Kan du merke at jeg er litt skuffet? Dette er bare min personlige mening, men det jeg liker best med denne typen bøker er at paret er gift og må få hverdagen til å gå rundt med en ny ektefelle som de har et hat til elsk forhold til. Legg på en haug med morsomme konflikter og situasjoner, så er jeg solgt. Denne boken er ikke helt det. Dette er de dagene eller ukene, før de bestemmer seg for om de skal gifte seg eller ikke.

Når det er tre bøker i serien så tipper jeg at ja, de gifter seg, egentlig med en gang. For ikke å snakke om at prologen røper ting om den senere handlingen, som det virker som om forfatteren har prøvd å gjøre sjokkerende (?). Jeg husker prologen, jente. Boken tar ikke mer enn fire og en halv time å lytte til så jeg glemmer ikke så fort...

Karakterer og opplesere

De to karakterene får hver sine kapitler, som er annenhver gjennom boken. Å si det blir egentlig litt feil, fordi noen av kapitlene deres er så korte som bare en setning.

Karakterene er helt greie. De virker velutviklet nok, men man skraper ikke mer enn rett under overflaten. Kanskje fordi karakterene også holder på å bli kjent med hverandre i boken? Jeg forventer egentlig ikke stort mer, men mitt hovedproblem var at Olivia var så vanskelig å like. Er det ikke meningen at det er den egoistiske drittsekken skal være den vi misliker? Hun var bare så sur og vanskelig hele tiden. Så hjelper det heller ikke når den mannlige hovedpersonen hele tiden beskrev henne som "Ikke som andre jenter". Hva betyr egentlig det? Og hvorfor er det så galt å være som andre jenter? Nei, jeg skjønte ikke helt den.

Oppleserne, Teddy Hamilton og Ava Erickson, likte jeg derimot veldig godt. Jeg synes de var flinke til å fange hovedpersonene og til slutt begynte jeg å tenke på dem som hovedpersonene. De gjorde dessuten flere morsomme øyeblikk enda mer morsomme.

Kort oppsummert

Dette var en helt grei bok, men det var ingenting spesielt. Gjennom hele handlingen bestemte jeg meg mer og mer for å ikke lese den neste boken i serien. Det var bare så mye irriterende som skjedde... Som var bedre enn de lange periodene der det egentlig ikke skjedde så mye i det hele tatt.

Det som virkelig irriterte meg var at hele konflikten føltes falsk. Det var egentlig ingen ordentlig grunn for at disse to personene ikke skulle ville gifte seg med hverandre, noe som gjorde at konflikten falt litt gjennom. Gi meg konflikter i romantikk, takk.

Boken ble bedre mot slutten, men da et av punktene vi hadde visst om siden prologen plutselig kom opp som en "sjokkerende vending" fikk jeg lyst til å skrike. Det funker ikke å sjokkere oss med det vi allerede vet...

Da jeg kom til slutten hadde jeg bestemt meg for å ikke lese videre, til tross for en del morsomme øyeblikk og at den ble bedre mot slutten, men så sluttet den selvsagt veldig spennende... Så jeg lastet ned bok 2 også, fordi jeg har tydeligvis ingen viljestyrke. Vi får se om det blir bedre utover i serien. Jeg krysser fingrene.

Oppdatering: Jeg hørte på 20 minutter på andre bok før jeg ikke orket mer. Jeg kommer ikke til å fullføre serien.

2/5 blomster

Omtale: Fool Me Once av Harlan Coben (Lydbok)

Handling 

Dette er en av de mest spennende bøkene jeg har lest på lenge. Fool Me Once av Harlan Coben var en thriller det var vanskelig å legge fra seg. Vi følger Maya, som en dag ser sin ektemann leke med datteren deres på skjult kamera. Problemet er at mannen hennes ble drept for to uker siden.

Dette er ikke en treg bok der stemningen har alt å si. Her skjer det noe hele tiden, noe som gjorde den vanskelig å legge fra seg. Maya prøver å finne ut hva som foregår, men det er ikke enkelt for her blir det bare mer og mer innviklet. Jeg prøvde hele tiden å finne ut hva som egentlig foregikk, men greide det ikke. Hver gang jeg trodde jeg visste løsningen, skjedde det noe som snudde alt på hodet.

Karakterer

Vi følger et relativt lite persongalleri. I alle fall føles det slik, for det er ikke en av de thrillerne med så mange personer at man ikke vet hvem som er hvem. Man forstår godt hvem de ulike personene er, og de fleste har en grei bakgrunnshistorie.

Maya var en spennende person å følge. Hun er skikkelig tøff, samtidig som hun har en fortid i militæret der du vet at noe har skjedd, men ikke hva. Dette fikk meg også til å gjette gjennom boken.

Lydbokopplevelse

Jeg hørte den på lydbok på Storytel, som du ser på bildene. Jeg likte lydboken veldig godt. Oppleseren, January Lavoy, var veldig flink. Hun gjorde det hele ekstra spennende og var flink til å leve seg inn i historien.

Noen ganger da jeg hører thrillere på lydbok synes jeg farten er litt... rar. Av og til føles det som om boken hadde vært mye bedre om jeg leste den selv. Jeg er ikke godt nok vant med lydbøker til å vite om dette handler om oppleseren eller om noen bøker bare ikke egner seg som lydbok. Dette er ikke tilfellet her. Denne var veldig spennende og oppleseren greide å skape den rette stemningen.

Kort oppsummert

Har du merket at jeg elsket denne boken? Dette er min første Harlan Coben bok, men jeg skal absolutt lese flere. Jeg har allerede sett gjennom flere av bøkene på Goodreads for å prøve å finne den neste jeg vil lese. Denne boken var spennende og jeg slukte den på rekordfart. Jeg vil anbefale den til alle som er glad i thrillere. Hvis du liker lydbøker hadde jeg absolutt gitt den en sjanse på lydbok.

5/5 blomster

Omtale: Adulthood Is a Myth av Sarah Andersen

 Dette er en av de morsomste bøkene jeg har lest på lenge. Jeg vil ikke kalle dette for en tegneserieroman, for det er ikke en lang historie som henger sammen. Dette er mer en samling av flere morsomme tegneseriestriper som det er litt for enkelt å sette seg inn i.

Jeg visste ikke hva jeg skulle se for meg da jeg begynte på denne boken. Den hadde fått mange gode omtaler og jeg hadde hørt om den flere steder da jeg endelig bestemte meg for å plukke den opp. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å lese den. Denne boken var utrolig morsom. Jeg koste meg veldig med de ulike tegneseriene. Tegnestilen er enkel, men den passer godt sammen med handlingen og tonen ved stripene.

Jeg skulle ønske boken var litt lengre. Den er veldig liten og man leser fort gjennom hele på rundt en time. Det var likevel en veldig underholdende time. Jeg hater å si at jeg kjenner meg igjen i litt for mange av situasjonene som blir vist frem, men det er godt å vite at man ikke er alene.

4/5 blomster

Omtale: In a Dark, Dark Wood av Ruth Ware

 Wow, dette var en av de mest spennende bøkene jeg leste i hele fjor. In a Dark, Dark Wood har en perfekt setting. Nora skal delta i sin gamle venninnes utdrikningslag, som finner sted i et hus inne i en skog. Huset er langt fra de nærmeste naboene og skogen er mørk utenfor. Nora har ikke sett venninnen på 10 år og gamle hemmeligheter kommer frem i lyset.

Er det bare jeg som er skikkelig redd for skoger? Mørke skoger er den ene tingen her i verden som gjør meg reddere enn noe annet. Det var nok en av grunnene til at jeg satt helt ytterst på kanten av stolen mens jeg leste denne boken. I tillegg til den uhyggelige stemningen, selvfølgelig.

 Historien blir fortalt på to måter. Vi blir i begynnelsen av boken kjent med Nora, som ligger på sykehuset. Noe grusomt har skjedd, men hun husker ikke hva. Hun vet likevel at det hadde noe med venninnen, Clare, sitt utdrikningslag å gjøre. Samtidig som hun prøver å huske hva som skjedde, følger vi Nora mens hun drar ut til skogen før dette grusomme har skjedd.

Jeg likte måten boken var lagt opp på og gjettet og gjettet for å prøve å finne ut hva som hadde skjedd. Vi blir kjent med en liten gruppe karakterer med hver sine tydelige personligheter. Noen er litt galere enn andre, men alle virket sannsynlige og var underholdende.

Jeg likte spesielt godt dette aspektet med at vi vet at noe kommer til å skje, men ikke hva eller hvordan. Det var også noen mystiske omstendigheter rundt hvorfor Nora dro fra alle hun kjente for 10 år siden og aldri kom tilbake.

Det som trakk ned var at jeg noen ganger bare ikke greide å forstå følelsene til hovedpersonen. Jeg er helt med på ulikelige personer, så lenge det er gjort riktig. Dette var ikke engang snakk om at jeg ikke likte henne, for jeg synes Nora var en helt grei person å følge. Likevel var noen av følelsene hennes, spesielt angående mennesker fra fortiden, helt merkelig. Spoiler litt lengre nede på siden for de som er interessert i akkurat hva jeg synes var for merkelig til å kunne godta. Hvis du har lest boken skjønner du sikkert hva jeg hinter til.

4/5 blomster

Spoiler: Hvor rart er det ikke å fremdeles være besatt av kjæresten din fra du var 16 år gammel? Jeg synes hele den delen av historien var helt merkelig. Resten av boken var så bra, men den delen fikk meg tilbake til virkeligheten igjen på et øyeblikk. Jeg kjenner ingen som er helt besatt av tenåringskjæresten sin, med mindre de fremdeles er sammen. Er det ikke utrolig rart? Jeg kommer ikke over det...

Omtale: Is Everyone Hanging Out Without Me? (And other concerns) av Mindy Kaling (Lydbok)

Dette er en av de morsomste bøkene jeg har hørt. Jeg plukket opp lydbokversjonen, lest av selveste Mindy Kaling, fra Storytel og fullførte hele boken på rekordtid. Teknisk sett kan man ikke fullføre boken før tiden når det kommer til lydbøker, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg greide ikke legge den fra meg.

I denne boken forteller Mindy om barndomsminner, familien, venner, jobb og en hel haug med andre morsomme historier. Flere av historiene hun forteller var hysterisk morsomme, til det punktet at jeg nesten ikke turte å høre på lydboken i offentligheten, fordi jeg begynte å le høyt. Jeg tror absolutt lydbokversjonen var den beste måten å lese boken på, selv om jeg da gikk glipp av pinlige bilder fra ungdomstiden (Jeg tror det var det).

Mindy er en naturlig forteller og det er nesten som å snakke med en venninne som forteller morsomme historier og opplevelser fra livet sitt. Jeg fikk en intens lyst til å bli bestevenninne med henne. Jeg tror vi hadde kommet godt overens. Det hele var en veldig god opplevelse og akkurat det jeg trengte der og da.

Det jeg vil trekke ned på, er at denne boken ikke går så veldig dypt. Det er ingen historier her som vekker andre følelser (i alle fall hos meg) enn latter og glede. Det er fint for min del, men jeg tror man kan bli skuffet om man er interessert i mer enn overfladiske morsomme historier, lister og korte tekster. Noen av historiene/listene føltes også litt unødvendige, spesielt mot slutten. Det virket som om hun gjorde sitt beste for å få boken til å bli litt lengre, noe den ikke hadde trengt.

4/5 blomster

Omtale: The Teacher av Katerina Diamond

Handling

I denne krim- thriller boken møter følger vi det nye teamet Imogen Grey og Adrian Miles, som faller inn i en utfordrende sak der en rekke mektige personer blir funnet drept på de grusomste måter. Nettet av løgner og korrupsjon blir bre tettere jo nærmere de kommer morderen.

Vi følger også Abby, en jente med sine egne hemmeligheter og en mørk fortid. Boken leses lenge som flere historier, som ikke ser ut som om de har allverden med hverandre å gjøre, noe som fikk meg til å lure på hvordan forfatteren hadde tenkt å å sette alt sammen. Jeg ble ikke skuffet. 

Handlingen er innviklet og godt tenkt ut fra forfatterens side. Jeg elsker en god hevnhistorie så jeg elsket denne boken fra første kapittel. 

Karakterene

Noe jeg vil si er litt negativt med denne boken er at perspektivet endrer seg ofte. Vi ser ikke bare historien gjennom øynene til Imorgen, Adrian og Abby, men en hel gjeng med andre karakterer også. Dette var forvirrende i starten, men jeg kom raskt inn i det. 

Noe som er bra med karakterene er at alle har dype bakgrunnshistorier og de fleste utvikler seg gjennom boken. De fleste føles på mange måter virkelige og jeg følte med dem i vanskelige tider. For meg var karakterene et stort pluss i denne boken.

Mysteriet og stemning

Dette er ikke det vanskeligste mysteriet i verden å løse. I alle fall ikke om du tenker å prøve å finne ut hvem morderen er. Det er ganske tydelig fra ganske tidlig i boken, men for meg var ikke dette det største mysteriet i The Teacher. Det var også hvorfor morderen gjorde det, hva ofrene hadde gjort og hvordan alt hang sammen. Det var noen overraskelser gjennom boken som jeg ikke så komme, men hvis du er ute etter et vanlig mordmysterie er kanskje ikke dette den rette boken for deg.

Jeg må skrive litt om den creepy stemningen i boken, for det var fantastisk skrevet. Det var en luft av skrekk som lå rundt både karakterene og handlingen. En uvisshet som gjorde hele leseopplevelsen ekstra spennende og bra. Jeg hørte denne boken som lydbok på Storytel og må skryte av oppleseren, Stevie Lacey, som var helt utrolig. Hun gjorde virkelig lytteopplevelsen ekstra god og lever seg godt inn i både handling og karakterene. 

Kort oppsummert

Jeg elsker hevn-historier, mysterier og de siste månedene har jeg også elsket krim. Derfor følte jeg at denne boken var helt perfekt for meg. Jeg elsket spesielt karakterene og handlingen, selv om jeg hadde noen småting jeg skulle ønske var gjort på en annen måte. Alt i alt likte jeg boken godt. Den var akkurat det jeg ville lese der og da.

4/5 blomster

Advarsel, dette kan være en spoiler: Det skal sies at det er noen grusomme scener i denne boken, så jeg vil ikke anbefale den til de som ikke liker å lese beskrivende scener av drap. Det er også en voldtekt i denne boken, som jeg hoppet over. Voldtekter er min grense, så jeg liker ikke å lese om det eller se det, men jeg har hørt fra andre at denne scenen ikke er så altfor grov. 

Omtale: The Call av Peadar Ó Guilín

 Dette var en av de blodigste og mest grusomme bøkene jeg har lest, men jeg likte det.

 Handling

Handlingen er satt i Irland, som i denne verden er helt atskilt fra resten av verden. Når som helst kan man bli kastet inn i en annen, forferdelig verden, og jaget av monstrene som bor der. Da har de en dag på å overleve, noe som tilsier tre minutter i deres verden. Når de tre minuttene har gått blir de sendt tilbake til sin egen verden igjen, død eller levende.

Karakterer

I denne boken følger vi flere ulike karakterer. Vanligvis liker jeg ikke bøker der de hopper for mye i fortellerstemme. Ofte synes jeg da det er vanskelig å følge med, og jeg mister oversikten over hvem som er hvem. Dette var stort sett ikke tilfellet her, men noen ganger ble jeg likevel forvirret. De fleste karakterene får bare et eller to kapitler, utenom hovedpersonen selvsagt. Det gjør det litt enklere å holde styr på dem.

Vi får blant annet se alle karakterene som blir jaget, noe som er en del gjennom boken. I begynnelsen var det spennende, men etter hvert ble det litt kjedelig. Det ble litt repeterende, fordi de måtte løpe for livet. Det er grenser for hvor mange ganger du vil lese om livredde ungdommer som løper for livet. Boken får likevel pluss for en haug med ulike og veldig spennende karakterer, blant annet med funksjonshemninger. Hovedpersonen i denne boken er funksjonshemmet, noe som gjorde boken bare enda mer spennende, fordi det å kunne løpe fort kan være forskjellen på liv og død.

Stemning og oppleser

Dette er en ungdomsbok, men den er veldig blodig. Jeg leser en del skrekk og er vant til det meste, men jeg ble ganske overrasket over en god del scener i denne boken. Forfatteren er definitivt ikke redd for det grusomme og voldelige. Jeg tror derfor ikke denne boken er for alle. Den er mye mørkere enn de fleste andre ungdomsboker jeg har lest. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste en som er på dette nivået av blodig.

Jeg hørte denne boken på lydbok på Storytel og likte oppleseren, Amy Shiels, veldig godt. Jeg har oppfattet at noen synes skrivestilen er spesiell, men da jeg hørte boken oppfattet jeg skrivestilen som fargerik og vakker. Hun var veldig flink til å sette stemningen og atmosfæren for boken, i tillegg til at hun fikk meg til å føle at jeg var i Irland sammen med karakterene.

Det er mulig det er annerledes om man leser det selv, men jeg synes oppleseren var flink til å få frem den mørke og dystre stemningen i historien. Hvis du er interessert og har Storytel eller annen tilgang på lydbøker ville jeg absolutt gitt denne en sjanse. Karakterene er i en håpløs situasjon og mens antall døde bare vokser, ser man at karakterene blir mørkere og mer motløse. Desperasjonen og håpløsheten ligger i luften.

Kort oppsummert

Jeg ble positivt overrasket over boken og synes det er flott at forfatteren tørr å gå såpass langt i sine beskrivelser av det forferdelige og voldelige. Jeg likte boken og satt ikke igjen med noen ubesvarte spørsmål. Karakterene var spennende, men ikke de mest minneverdige. Vi blir ikke godt kjent med noen av dem, men får se litt av tankene til de fleste.

Boken var litt lang. Jeg fikk inntrykk av at den burde ha vært kortere. Noen steder i boken, spesielt i midten, var det kjedelig. Det var like før jeg la den fra meg flere steder, men etter å ha hørt hele er jeg glad for at jeg holdt ut. Den tok seg absolutt opp igjen på slutten. Alt i alt er jeg fornøyd og vil anbefale den til de som er interessert i premisset.

4/5 blomster

Omtale: The Butterfly Garden av Dot Hutchison (Kan inneholde spoilere)

Handling

The Butterfly Garden handler om en vakker hage inne på eiendommen til en rik seriemorder, som også tydeligvis er flink til å tatovere. Av en eller annen grunn... I hagen er det mange unge, vakre kvinner, med sommerfugltatoveringer på ryggen. Mannen som jentene kaller "the Gardener" samler på dem, i stedet for på ekte sommerfugler.

Handlingen begynner da to FBI agenter skal avhøre en av jentene som var fanget i hagen. Hun er vanskelig å samarbeide med og de får en mistanke om at hun vet mer enn det hun sier. Har hun vært med på det?

Karakterene

Vi blir kjent med flere karakterer gjennom boken, men vi møter dem fra jenta, Maya, sitt perspektiv. Noen av vennskapene som disse jentene skaper, var fine å lese om. De har bare hverandre i hagen, i flere år. Dette skaper naturlig nok tette bånd, selv om jeg skulle ønske bli ble bedre kjent med flere jenter. Noen av dem hørte vi bare litt om her og der, mens det var helt tydelig at de var ment til å være en semiviktig karakter.

Det er også en slags romantikkhistorie her. Dette var veldig... rart. For å si det på en enkel måte. Andre ord man kan bruke er creepy og kanskje unødvendig? Jeg hadde i alle fall ikke trengt det i boken, men jeg ser hvordan det henger sammen med alt det andre, spesielt på slutten.

Vi blir best kjent med Maya og hennes bestevenninner i hagen. Senere blir vi også mer kjent med "the Gardener" og sønnene hans. Han er den man skal hate i boken. Den som fanger dem, tatoverer dem og som gjør alt det andre mot dem.

Noe av det jeg ikke greide å forstå ved boken, var at den slemme seriemorderen ikke viste noen tegn til å være slem. I alle fall ikke etter hvert... Det var nesten som om forfatteren brukte all sin energi på å få oss til å mislike han i begynnelsen, for så bare å glemme det hele og la alt seile sin egen sjø. Det var mildt sagt merkelig. Dette gjelder spesielt fra siste halvdel av boken, der han nesten tar på seg en rolle som en slags kjærlig farsfigur? Noe som er helt annerledes enn tidligere i boken. Det kan hende at det er karakterenes tanker om han som endrer seg, noe som også gjør han annerledes for leseren, men av en eller annen grunn så tviler jeg på det.

Mine tanker om boken

Mye av boken består av at FBI agentene skal avhøre Maya, hvor de snakker om hvor vanskelig hun er å avhøre. Som leser følte ikke jeg egentlig at hun var vanskelig mot dem, for hun forteller sin historie helt kronologisk, uavhengig av spørsmålene. Det er aldri snakk om at hun prøver å skjule noe. I alle fall ikke mye. Gjennom hele boken er det egentlig bare til å vente på at hun skal fortelle alt, for her må man ikke bruke mange hjerneceller på å gjette noe som helst.

Mine eneste tanker om boken var at den var kjedelig. Jeg leste hele på en dag, men det var litt fordi jeg visste at jeg aldri ville plukke den opp igjen om jeg lot den ligge. Enkelte deler av boken var spennende der og da, mens andre fikk meg nesten til å sovne. Mesteparten av boken skildrer bare Mayas liv i hagen. Det skjer selvsagt grusomme ting med henne og hvis du har en trigger på voldtekt eller vold ville jeg ha holdt meg unna, men handlingen går ofte "til svart" når dette skjer. Til og med drapene holdes utenfor sidene, slik at vi lesere bare ser at de leker og slapper av.

Det skal sies at språket er helt nydelig. Noen ganger måtte jeg ta en pause for å virkelig sette pris på den vakre måten boken er skrevet på. Det var likevel ikke nok til å forbedre det litt kjedelige inntrykket av boken.

2/5 blomster

Omtale: Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen

Denne omtalen kan inneholde spoilere.

Da jeg kjøpte denne boken var jeg litt bekymret for at jeg ikke skulle klare å henge med, fordi det er lenge siden jeg har lest denne serien. Jeg har heller ikke lest den bok til bok, noe som gjør at jeg sannsynligvis ville miste mye av innholdet. Likevel valgte jeg å prøve, fordi dette er den type krim bøker jeg liker spesielt godt (i alle fall ut fra hukommelsen å dømme), og jeg er glad for at jeg stolte på min egen smak. Dette var en usedvanlig hyggelig leseopplevelse. Om hyggelig er riktig ord selvsagt...

Vi møter en alkoholisert og deprimert Varg Veum, som skal i gang med en ny sak. Jeg ante jo ikke noe om fortiden hans eller hvorfor han var alkoholisert og deprimert, men jeg greide å henge med likevel. Jeg følte ikke at det var vanskelig å komme inn i situasjonen eller handlingen på noen måte.

En fortvilet mor kommer til han på desperat søk etter datteren, Mette, som forsvant for snart 25 år siden. Nå er det snart foreldelsesfrist og moren er redd for at hun aldri skal finne ut hva som skjedde med datteren. Varg Veum begynner å lete frem i gamle spor, men hvordan skal han klare å løse saken når ikke politiet klarte det for 25 år siden? Etter hvert som han intervjuer naboer får han en følelse av at noe ikke stemmer. De holder noe hemmelig, men hva?

Jeg er veldig glad i krimsaker som omhandler barn. Da blir det mye nærmere med en gang, til tross for at jeg ikke har barn selv. Saken var noe som grep meg fra første stund. Jeg ville så gjerne vite hva som foregikk. Selv om jeg hadde mine egne teorier ante jeg ikke hva som egentlig hadde skjedd. Dette er hvorfor jeg har så stor respekt for gode krimforfattere! Hvis de gjør mysteriet for lett blir det fort kjedelig, men hvis det er for vanskelig og absolutt ingen spor kan man blir irritert. Her var det en veldig god balansegang. Jeg satt igjen med følelsen av at "Ååå jeg burde jo ha skjønt det!", noe som er den beste følelsen, spør du meg. Slutten gjorde meg også helt vill av følelser. Kanskje fordi jeg ikke hadde forventet utfallet.

Boken er lett å lese, men jeg slet litt med å holde karakterene fra hverandre. Vi møter veldig mange, spesielt når såpass mange av naboene er skilt med nye partnere. Da blir det fort mange å holde styr på. Det var likevel ikke så vanskelig at det ødela leseflyten. Det jeg likevel vil si, som jeg synes er et minus, er at jeg skulle ønske det var en slags advarsel over innholdet. Dette er en spoiler, så om du ikke vil vite mer, hopp over resten av avsnittet. Boken har noen veldig mørke temaer, som blant annet voldtekt og nesten-voldtekt hvis det går an å si. Jeg får alltid en litt ekkel smak i munnen når jeg leser dette og det ikke blir advart om. For meg går det bra, men jeg vet at mange kan reagere sterkt om denne typen scener kommer overraskende på. Spesielt tror jeg den siste scenen kan vekke mange vonde følelser. Dette er ikke nødvendigvis bare kritikk av denne boken, men av mange bøker. Kanskje jeg bare overreagerer, men jeg tenker det er bedre å være på den sikre siden.

Kort oppsummert likte jeg boken veldig godt. Den var spennende og fikk frem mange følelser i meg. Den får også et stort pluss for innviklet men underholdende mysterium. Jeg vil absolutt anbefale den til de av dere som liker krim.

4.5 blomster

Omtale: Mary: The summoning av Hillary Monahan

Skrekk, spøkelser og mysterier? Ja, takk.

Dette er en ganske liten og skremmende bok. Jeg prøvde først å lese den om kvelden, men det gikk rett og slett ikke. Jeg begynte derfor å lese den ute på terrassen i solen, men det hjalp faktisk ikke stort. Det er flere ubehagelige scener i boken og de kommer med jevne mellomrom. Man får ikke akkurat lyst til å prøve å snakke med spøkelser...

Dette er en ungdomsbok som handler om fire venninner, Shauna, Jess, Kitty og Anna, som skal prøve å påkalle Bloody Mary. De har funnet gamle brev som de tror kvinnen bak legenden om bloody Mary skrev før hun døde, og nå har de funnet ut hvordan man påkaller henne på ordentlig. Selvfølgelig går ikke dette smertefritt. Mary kommer seg ut og er ute etter hevn. Det blir da opp til jentene å finne ut hva som egentlig skjedde med Mary.

Begynnelsen er veldig... dårlig. Er det lov å skrive det? Jeg gjør det likevel. Vi begynner rett på. Jentene sitter på badet. De holder hender i en sirkel. Lyset er tent og de skal påkalle Bloody Mary. Det jeg ikke hadde regnet med var at de faktisk klarer det. Vi får se spøkelset i første kapittel av boken! Det ble litt tidlig for min del. Jeg foretrekker sakte oppbygging der du hele tiden venter på at noe skal skje. Når det er sagt; hvis man fortsetter å lese blir boken faktisk bedre. Det er noen skremmende scener rundt midten og slutten, slik at en horror-elsker blir tilfredsstilt.

Nå er jo dette en ungdomsbok så litt klein romantikk og litt venninnetrøbbel må de jo tydeligvis slenge inn, men jeg greide ikke la være å irritere meg over det. Jeg kom for spøkelset, ikke venninnetrøbbelet. Noe annet som plaget meg var hvor lite vi ble kjent med jentene. De hadde ikke egentlig noen grunn til å være venner og var fullstendig blottet for personlighet. De bare var der. Hadde forfatteren brukt like mye tid på å planlegge personligheten til jentene som hun hadde brukt på å lage Marys karakter hadde boken blitt mye bedre med en gang. Mary var nemlig godt laget og føltes veldig virkelig. Mine favorittdeler av boken var brevene hun sendte til søsteren sin. Man får en sterk følelse av hvordan hun var som person. Skulle ønske det samme kunne være sagt for de andre karakterene...

Jeg likte å følge mysteriet om Mary og hennes liv. Mysterier er noe jeg alltid føler det mangler i skrekk, både på film og i bokform. Bakgrunnen for hvorfor og hvordan ting og mennesker (eller spøkelser) er som de er, er skikkelig spennende. Boken får plusspoeng for dette, men jeg savnet likevel noe da den var ferdig. Jeg visste ikke at dette var den første boken i en serie, og da jeg var ferdig følte jeg ikke historien var komplett. Det manglet noe. 

Kort oppsummert: Boken er underholdende og inneholder noen skremmende scener. Å lese den om natten eller alene er ikke til å anbefale. Hvis du er ute etter en bok som du aldri glemmer, er ikke dette boken for deg. Den er underholdende, men ikke noe stort litterært verk. Den er heller ikke veldig original, men ikke alle bøker trenger å være det heller.

3 blomster

Omtale: Hex Hall av Rachel Hawkins

 

Dette er en av de mange bøkene mine som har blitt liggende lenge. Jeg vet ikke med dere, men jeg blir veldig stresset da jeg ser på bokhyllen min og ser alle de uleste bøkene mine. Det føles så bortkastet. Derfor tenker jeg alltid at jeg er så flink når jeg leser bøkene mine, i stedet for å kjøpe nye bøker for så å bare lese de nye. Hex Hall er i alle fall en av de bøkene jeg nå kan krysse av på listen.

Dette er en bok jeg hørte mye om for en stund siden, men nå er det lenge siden jeg har hørt noe. Jeg var i humør til noe lett og enkelt, i tillegg til at jeg husker noe vagt om at mange likte den.

Three years ago, Sophie Mercer discovered that she was a witch. It's gotten her into a few scrapes. Her non-gifted mother has been as supportive as possible, consulting Sophie's estranged father—an elusive European warlock—only when necessary. But when Sophie attracts too much human attention for a prom-night spell gone horribly wrong, it's her dad who decides her punishment: exile to Hex Hall, an isolated reform school for wayward Prodigium, a.k.a. witches, faeries, and shapeshifters. 

By the end of her first day among fellow freak-teens, Sophie has quite a scorecard: three powerful enemies who look like supermodels, a futile crush on a gorgeous warlock, a creepy tag-along ghost, and a new roommate who happens to be the most hated person and only vampire student on campus. Worse, Sophie soon learns that a mysterious predator has been attacking students, and her only friend is the number-one suspect. 

As a series of blood-curdling mysteries starts to converge, Sophie prepares for the biggest threat of all: an ancient secret society determined to destroy all Prodigium, especially her. (Hentet fra Goodreads).

Jeg er egentlig veldig glad i bøker som handler om en hel haug av magiske skapninger, i stedet for å bare fokusere på en eller to. Her er det i hovedsak hekser, men vi får også møte litt feer og vampyrer. Likevel så skulle jeg ønske at vi fikk bli litt bedre kjent med dem. Det ble litt lite og overfladisk. Nå er dette bok 1 i en triologi, så for alt jeg vet kan de få en større rolle senere. Siden romkameraten (og den eneste vennen) til hovedpersonen er en vampyr skulle man tro at man ble bedre kjent med henne, noe jeg dessverre ikke følte vi ble. Alle karakterene føltes mer som om de fylte en rolle, enn at de var "ekte" og "levende". Det var synd, for det ville ha hevet nivået på leseopplevelsen betraktelig.

Jeg synes ideen til skolen er veldig bra. Historien fungerer også litt som et enkelt mysterium, blandet med mean girls, så boken er definitivt underholdende.  Jeg skulle ønske slutten var mer spennende. Det bygger seg opp mot en stor finale, som egentlig aldri kom. I alle fall ikke tilfredsstillende nok. I tillegg var det skuffende at mysteriet var så enkelt å løse... Litt hint er bra, men jeg følte vi fikk alt trykket ned i halsen hele veien. Det var ingen overraskelser, noe som ødela det som kunne ha vært spennende.

Nå merker jeg at dette ble litt negativt. Jeg synes boken var underholdende og morsom, så det var ikke sånn at jeg hatet boken eller synes den var dårlig. Jeg savnet bare en litt mer levende verden, mer komplekse karakterer og et litt mer subtile hint om det store mysteriet. Det hadde fort hevet nivået på boken et par hakk. Når det er sagt, så er jeg strengt tatt ikke i målgruppen for boken og jeg tror jeg hadde likt den bedre om jeg var yngre.

3 blomster

Omtale: Det Alice glemte av Liane Moriarty

Alice er en 39 år gammel trebarnsmor som er på randen av skilsmisse. En dag hun går på trening, faller hun stygt. Da hun våkner, husker hun ingenting fra de siste ti årene av sitt liv. Hun tror hun er 29 år gammel, vilt forelsket i mannen sin Nick, og gravid med deres første barn. 

Overraskelsen blir stor da hun kommer hjem til sitt eget hus og oppdager at mannen Nick nærmest hater henne, at hun har tre barn som hun ikke kjenner og en søster som knapt snakker med henne. 

Om livet ga deg en mulighet til å se alt med friske øyne og velge på nytt, hva ville du gjort?

 Dette var mitt første, men garantert ikke siste, møte med denne forfatteren. Jeg har lenge siklet etter Ektemannens hemmelighet, men av en eller annen grunn har jeg aldri plukket den opp. Nå er det på toppen av to do listen.

Jeg har alltid vært fascinert av hukommelsestap. Det at noen kan våkne etter en ulykke og ha glemt store deler av livet sitt er både skremmende og interessant. Mens jeg leste denne boken tenkte jeg selv på hvordan jeg hadde sett på mitt eget liv, om jeg hadde mistet ti år av livet.

Temaet er både interessant og veldig, veldig trist. Alice var en utrolig morsom person å følge. Hun har et veldig morsomt blikk på livet, selv om livet hennes viser til en mye mer kynisk versjon av seg selv. Selv om mye av det som skjer i boken er grusomt og trist, blir det morsomt fordi det er så gøy å følge Alice og hennes tanker. Vi får også innblikk i søsteren, Elisabeth, sin dagbok og bestemorens blogg. Disse ulike perspektivene gjør historien helhetlig og spennende. Alt henger fint sammen, og ingenting føles oppstykket.

Historien har god flyt, og selv om boken er på 571 sider fløy jeg gjennom den på en dag. Språket er enkelt, men sjarmerende. Personene er mer eller mindre sammensatte og man blir fort glad i dem. Spesielt likte jeg Alice og søsteren Elisabeth. De føltes som ekte personer, noe som kanskje var grunnen til at jeg både gråt og lo store deler av natten mens jeg leste.

Boken er kjemperørende. Jeg gråter ikke ofte av bøker, men nå gråt jeg veldig. Ikke bare fordi det var trist, men også fordi det var fint og koselig. Hele boken min er sikkert ødelagt av mascarasøl, men det gjør ingenting. Den er virkelig til å anbefales.

Det eneste jeg oppfattet som negativt var at jeg ble utålmodig i begynnelsen. Jeg leser stort sett alltid bakpå bøker jeg kjøper, så jeg vet jo hva som kommer til å skje. Hele scenen på sykehuset der Alice finner ut at det ikke er 1998, men 2008, synes jeg ble litt for lang. Jeg var skikkelig utålmodig og ville at det hele skulle starte. Jeg ville hun skulle treffe Nick og finne ut hva som foregikk. Dette er helt subjektivt, for jeg skjønner også hvorfor de har valgt å gjøre det på den måten. Jeg likte begynnelsen, men jeg skulle ønske de kunne kjappe seg litt. Det var vel det eneste stedet i boken hvor jeg ikke følte det fløt like godt.

Jeg skulle også ønske vi hadde blitt bedre kjent med Domonick. Han var bare der, uten at vi lærte han å kjenne. For å være helt ærlig var han litt irriterende. Jeg skjønner jo at Alice ikke visste hvem han var, men de kunne ha blitt kjent på nytt. Hadde vi blitt bedre kjent med han hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

Kort oppsummert var dette en rørende, spennende bok som jeg likte veldig godt. Jeg er nesten sjalu på de som ikke har lest den enda, for de har en fantastisk leseopplevelse fremfor seg.

4,5 blomster

Island of the Dolls (World`s scariest places #4) av Jeremy Bates

Jeg tror jeg likte denne boken enda bedre enn Sucide Forest, den første boken i serien, noe som sier sitt. Dette var skikkelig creepy.

Hadde jeg sagt at jeg ikke gledet meg til denne boken skulle komme ut, hadde jeg løyet. Etter at jeg leste Suicide Forest i fjor har jeg kjøpt alle bøkene til denne forfatteren. Catacombs var for skummel for meg og jeg var ikke i humør for Helltown, men denne visste jeg at jeg kom til å elske. Rettelse, jeg visste den kom til å bli skikkelig creepy. Hvem blir vel ikke skremt av dukker?

Historien følger det kjente formatet hvor en gruppe venner skal reise til øyen for å filme en dokumentar. Legenden forteller at en jente druknet på øyen, og at mannen som fant henne måtte henge opp dukker i trærne for å holde sjelen hennes blid. Resultatet ble cfreepy, altså en perfekt scene for å bli ordentlig skremt.


Ikke alle tror på legenden om spøkelsesjenta, men da de blir strandet på øyen begynner mystiske ting å skje. Da de oppdager et brutalt mord på øyen blir det klart for dem at noen, eller noe, er der ute sammen med dem.

La oss snakke litt om karakterene i denne boken. Jeg synes aldri karakterene som Jeremy Bates lager er spesielt lette å like. De er ofte slemme og fæle mot hverandre og alle har store feil. I deler av boken humret jeg mens jeg leste og tenkte "Jeg kan ikke vente til noen av dere begynner å dø". Men selv om jeg ikke var spesielt stor fan av mesteparten av karakterene, passet det veldig fint i hisorien. Hadde alle vært veldig oppegående og balanserte hadde nok ikke boken blitt så spennende heller. Mesteparten av spenningen, i alle fall for meg, var uvissheten over hva enkelte av disse ustabile karakterene kom til å gjøre i denne veldig pressede situasjonen.

Noe jeg virkelig satte pris på var den "parallelle" historien fra 50 tallet som handlet om jenta Maria og livet hennes, før hun til slutt blir funnet druknet på øyen. Det var grundig og godt skrevet, og et fint tilskudd til histoien.

Noe jeg har lagt merke til i bøkene til Jeremy Bates er at han skriver lange epiologer om de/den som overlever, gjerne satt flere år etter. Noen liker sikkert dette, men jeg synes det ofte blir lite interessant. Mye er relevant, men det er også en hel del av "Åå vi fant ut at vi ikke kunne få barn 5 år etter at handlingen i boken foregikk" og "Foreldrene mine (som vi ikke har møtt i hele historien) skilte seg noen år senere". Nå er ikke disse eksemplene tatt ut fra noen av bøkene, men det er i den duren.. Jeg synes det blir fryktelig unødvendig og det ødelegger rett og slett litt...

Alt i alt likte jeg boken veldig godt. Den skremte meg, men den var ikke "noe nytt" hvis man kan si det på den måten. Hvis du synes dukker er skremmende og er ute etter en skrekkbok som følger et kjent mønster, så vil jeg anbefale denne, men ikke forvent deg å finne noe du aldri har sett før.

3 blomster