Omtale: The Call av Peadar Ó Guilín

 Dette var en av de blodigste og mest grusomme bøkene jeg har lest, men jeg likte det.

 Handling

Handlingen er satt i Irland, som i denne verden er helt atskilt fra resten av verden. Når som helst kan man bli kastet inn i en annen, forferdelig verden, og jaget av monstrene som bor der. Da har de en dag på å overleve, noe som tilsier tre minutter i deres verden. Når de tre minuttene har gått blir de sendt tilbake til sin egen verden igjen, død eller levende.

Karakterer

I denne boken følger vi flere ulike karakterer. Vanligvis liker jeg ikke bøker der de hopper for mye i fortellerstemme. Ofte synes jeg da det er vanskelig å følge med, og jeg mister oversikten over hvem som er hvem. Dette var stort sett ikke tilfellet her, men noen ganger ble jeg likevel forvirret. De fleste karakterene får bare et eller to kapitler, utenom hovedpersonen selvsagt. Det gjør det litt enklere å holde styr på dem.

Vi får blant annet se alle karakterene som blir jaget, noe som er en del gjennom boken. I begynnelsen var det spennende, men etter hvert ble det litt kjedelig. Det ble litt repeterende, fordi de måtte løpe for livet. Det er grenser for hvor mange ganger du vil lese om livredde ungdommer som løper for livet. Boken får likevel pluss for en haug med ulike og veldig spennende karakterer, blant annet med funksjonshemninger. Hovedpersonen i denne boken er funksjonshemmet, noe som gjorde boken bare enda mer spennende, fordi det å kunne løpe fort kan være forskjellen på liv og død.

Stemning og oppleser

Dette er en ungdomsbok, men den er veldig blodig. Jeg leser en del skrekk og er vant til det meste, men jeg ble ganske overrasket over en god del scener i denne boken. Forfatteren er definitivt ikke redd for det grusomme og voldelige. Jeg tror derfor ikke denne boken er for alle. Den er mye mørkere enn de fleste andre ungdomsboker jeg har lest. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste en som er på dette nivået av blodig.

Jeg hørte denne boken på lydbok på Storytel og likte oppleseren, Amy Shiels, veldig godt. Jeg har oppfattet at noen synes skrivestilen er spesiell, men da jeg hørte boken oppfattet jeg skrivestilen som fargerik og vakker. Hun var veldig flink til å sette stemningen og atmosfæren for boken, i tillegg til at hun fikk meg til å føle at jeg var i Irland sammen med karakterene.

Det er mulig det er annerledes om man leser det selv, men jeg synes oppleseren var flink til å få frem den mørke og dystre stemningen i historien. Hvis du er interessert og har Storytel eller annen tilgang på lydbøker ville jeg absolutt gitt denne en sjanse. Karakterene er i en håpløs situasjon og mens antall døde bare vokser, ser man at karakterene blir mørkere og mer motløse. Desperasjonen og håpløsheten ligger i luften.

Kort oppsummert

Jeg ble positivt overrasket over boken og synes det er flott at forfatteren tørr å gå såpass langt i sine beskrivelser av det forferdelige og voldelige. Jeg likte boken og satt ikke igjen med noen ubesvarte spørsmål. Karakterene var spennende, men ikke de mest minneverdige. Vi blir ikke godt kjent med noen av dem, men får se litt av tankene til de fleste.

Boken var litt lang. Jeg fikk inntrykk av at den burde ha vært kortere. Noen steder i boken, spesielt i midten, var det kjedelig. Det var like før jeg la den fra meg flere steder, men etter å ha hørt hele er jeg glad for at jeg holdt ut. Den tok seg absolutt opp igjen på slutten. Alt i alt er jeg fornøyd og vil anbefale den til de som er interessert i premisset.

4/5 blomster

Omtale: Mary: The summoning av Hillary Monahan

Skrekk, spøkelser og mysterier? Ja, takk.

Dette er en ganske liten og skremmende bok. Jeg prøvde først å lese den om kvelden, men det gikk rett og slett ikke. Jeg begynte derfor å lese den ute på terrassen i solen, men det hjalp faktisk ikke stort. Det er flere ubehagelige scener i boken og de kommer med jevne mellomrom. Man får ikke akkurat lyst til å prøve å snakke med spøkelser...

Dette er en ungdomsbok som handler om fire venninner, Shauna, Jess, Kitty og Anna, som skal prøve å påkalle Bloody Mary. De har funnet gamle brev som de tror kvinnen bak legenden om bloody Mary skrev før hun døde, og nå har de funnet ut hvordan man påkaller henne på ordentlig. Selvfølgelig går ikke dette smertefritt. Mary kommer seg ut og er ute etter hevn. Det blir da opp til jentene å finne ut hva som egentlig skjedde med Mary.

Begynnelsen er veldig... dårlig. Er det lov å skrive det? Jeg gjør det likevel. Vi begynner rett på. Jentene sitter på badet. De holder hender i en sirkel. Lyset er tent og de skal påkalle Bloody Mary. Det jeg ikke hadde regnet med var at de faktisk klarer det. Vi får se spøkelset i første kapittel av boken! Det ble litt tidlig for min del. Jeg foretrekker sakte oppbygging der du hele tiden venter på at noe skal skje. Når det er sagt; hvis man fortsetter å lese blir boken faktisk bedre. Det er noen skremmende scener rundt midten og slutten, slik at en horror-elsker blir tilfredsstilt.

Nå er jo dette en ungdomsbok så litt klein romantikk og litt venninnetrøbbel må de jo tydeligvis slenge inn, men jeg greide ikke la være å irritere meg over det. Jeg kom for spøkelset, ikke venninnetrøbbelet. Noe annet som plaget meg var hvor lite vi ble kjent med jentene. De hadde ikke egentlig noen grunn til å være venner og var fullstendig blottet for personlighet. De bare var der. Hadde forfatteren brukt like mye tid på å planlegge personligheten til jentene som hun hadde brukt på å lage Marys karakter hadde boken blitt mye bedre med en gang. Mary var nemlig godt laget og føltes veldig virkelig. Mine favorittdeler av boken var brevene hun sendte til søsteren sin. Man får en sterk følelse av hvordan hun var som person. Skulle ønske det samme kunne være sagt for de andre karakterene...

Jeg likte å følge mysteriet om Mary og hennes liv. Mysterier er noe jeg alltid føler det mangler i skrekk, både på film og i bokform. Bakgrunnen for hvorfor og hvordan ting og mennesker (eller spøkelser) er som de er, er skikkelig spennende. Boken får plusspoeng for dette, men jeg savnet likevel noe da den var ferdig. Jeg visste ikke at dette var den første boken i en serie, og da jeg var ferdig følte jeg ikke historien var komplett. Det manglet noe. 

Kort oppsummert: Boken er underholdende og inneholder noen skremmende scener. Å lese den om natten eller alene er ikke til å anbefale. Hvis du er ute etter en bok som du aldri glemmer, er ikke dette boken for deg. Den er underholdende, men ikke noe stort litterært verk. Den er heller ikke veldig original, men ikke alle bøker trenger å være det heller.

3 blomster