Pretties

Jeg kom akkurat hjem fra grilling med venner, så hvis dette innlegget ikke gir så mye mening så er det nok derfor. (Jeg har fått i meg litt diverse) Egentlig burde jeg sikkert vente til i morgen med å skrive dette, men jeg er så irritert på denne serien og jeg trenger å få det ut et sted. Og da er vel dette det perfekte stedet!

Pretties er bok 2 i uglies serien til Scott Westerfeld. Jeg har skrevet om den første boken tidligere, og siden dette er den andre boken kommer jeg sikkert til å avsløre noe fra den første boken. Det var klumsete skrevet, men nå er du i alle fall advart.

Pretties fortsetter noen måneder etter handlingen i uglies avsluttes. Tally har gått gjennom operasjonen og blitt en pretty. Hun er forandret både når det kommer til utseendet og personlighet. Men når hun får besøk fra fortiden begynner hun å innse at den verden hun lever i kanskje ikke er så pretty. Ohoho. Mye av handlingen er slående likt handlingen i bok 1. Vi begynner med Tally, som er hjernevasket. Eller heller hjerneskadet. Dette sier jeg ikke for å være stygg, de har faktisk operert på hjernen hennes for å gjøre henne dummere. Ikke at hun var spesielt skarp fra før men uansett.. Mye av handlingen går ut på å prøve å ikke være så hjerneskadetmanipulertoperert lengre (eller noe), henge med kjæresten som vi møter helt i begynnelsen og liksom skal varme opp til. Han var vel ok, ikke at vi ble noe videre kjent med han.. Og ja, reiser. Det er mye reising i disse bøkene. Det er mindre action i denne boken enn i den forrige. Jeg vet ikke helt hva forfatteren har tenkt, hvis jeg skal være helt ærlig. Det kan hende han prøvde å satse mindre på action og mer på å utvikle karakterene.. Men isåfall slo det grundig feil. De er akkurat like uferdige som i den forrige, om ikke mer. Dessuten ble dialogene mye, mye verre. Forholdet mellom alle karakterene virket falskt og det blir til tider nesten pinlig å lese om det. Forfatteren forteller mye mer enn han viser, for å si det slik. Ikke at han egentlig forteller så mye om det jeg vil høre om, nemlig verden de lever i. Vi får ikke noe særlig innblikk i verden de lever i her heller, så det kan ikke være dette han satset på... Nei, jeg er forvirret.

Handlingen i denne boken var ikke noe for meg. Veldig mye av det virket.. lite viktig for den store og hele historien. Eller, vi får vel forsåvidt historien fra et annet perspektiv. Et irriterende og hjerne-manipulert perspektiv. Jeg vet ikke hva vi skal kalle det. Manipulert hjernevasking? Et eller annet som gjør det veldig irriterende å være fanget inne i Tally sitt hode. Jeg syntes hun var irriterende i den første boken, men i denne boken tar irritasjonen nye høyder. I tillegg er det nesten som om hun er et nytt menneske, uten at dette blir noe bedre. Personligheten hennes var jo fraværende i den første boken, så det skal ikke så mye til for å gjøre henne til et helt nytt menneske, hvis det gir mening?
Hun klaget uansett som aldri før, i tillegg til at vi visste mye mer enn henne hele veien, noe som var irriterende og gjorde at handlingen gikk litt tregt fremover.

De andre karakterene var.. Årh jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Igjen, de virket ikke helt ferdige. Det føltes som å lese et førsteutkast på noen karakterer. I tillegg har det begynt å plage meg at vi ikke har noen tydelig antagonist. Jeg vil ha noe eller noen som gjør historien spennende, for akkurat nå venter jeg bare på at Tally skal omkomme.
Shay var helt ok i denne boken, utenom at jeg ikke liker hvor forfatteren går når det kommer til kutting. Jeg har så mange problemer med hvordan dette blir tatt opp at jeg nesten ikke klarer å sitte rolig mens jeg skriver dette! I denne boken blir kutting beskrevet som noe som får deg til å føle deg kvikkere og mer levende.. Jeg blir så sint at jeg finner ikke ord. Dette er absolutt ikke en bok jeg ville anbefalt en tenåring, som forresten er målgruppen for boken. Dette gir ikke mening i mitt hode i det hele tatt.

Trekantdramaet i bok 1 var omtrent helt fraværende fordi mannen i midten fra den første boken nesten ikke var med i hele boken. Og når han endelig kom med i handlingen klarte ikke Tally å unngå å legge merke til hvor stygg han var. Jada.. Og dette menneske skal vi liksom sympatisere og heie på. Flott. Noe som irriterer meg veldig med denne serien er at jeg ikke skjønner hva forfatteren vil si. Jeg føler han vil si noe om hvor opptatt vi er av utseendet og at dette er feil, men det kommer virkelig ikke frem i de to første bøkene. Noe annet bøkene streifer borti uten å forklare skikkelig er naturvern. Også kuttingen da.. Jeg aner ikke hva forfatteren har tenkt på. Det virker nesten som om han bare har gulpet opp forskjellige ideer og kastet de ned på en side.

Noe annet som irriterte meg (som jeg kanskje har nevnt tidligere) var at vi ikke hadde en klar antagonist som hele tiden plaget Tally og gjorde  livet surt for henne. Jeg skjønner jo at forfatteren sikkert prøver å være filosofisk og få deg til å tenke på hvem som egentlig er de slemme her, men herlighet. Det ble var kjedelig. Dessuten går alt alltid så fint for Tally. Hun kommer aldri i situasjoner som hun ikke relativt enkelt kan komme seg ut av. Jeg liker ikke Tally, så jeg vil se henne lide litt. Men uansett, er ikke et av poengene med denne typer bøker at hovedpersonen skal ha det vanskelig og ikke bare fly rundt med kjæresten sin?

Jeg kan ærlig talt ikke finne noe positivt i denne boken utenom at den var forholdsvis lettlest. Jeg skal ikke lese den tredje (tror jeg).

Terningkast: 1

Hush, Hush

Fifty shades har lenge stått alene på "slakt" hyllen min. Jeg liker egentlig ikke å slakte bøker, fordi forfatteren har brukt mye tid og krefter på å skrive, men noen ganger kommer du over en bok som plager deg så mye at du føler det er ditt ansvar som medmenneske å advare. Jeg har nylig lest en slik bok, og det er klart for en ny slakt. Før jeg begynner vil jeg bare si kort at jeg ikke prøver å fornærme noen som liker boken! Det er flott at vi har forskjellige meninger om bøker, og hvis du elsker denne boken må du gjerne forklare hvorfor i kommentarfeltet. Dette er bare min mening.

Med et så vakkert cover er det vanskelig å se bort! Jeg tror den heter fallen engel på norsk men er ikke helt sikker. Hush, Hush er skrevet av Becca Fitzpatrick og den handler om falne engler, som du sikkert kan se fra coveret. Boken handler om Nora Grey, en helt vanlig tenåring. Hun blir plassert sammen med den skremmende og mystiske Patch på skolen og føler seg veldig tiltrukket av ham. Men rare ting begynner å skje, og hvor enn hun går ser hun Patch. Hun vet ikke hva hun skal tro eller hvem hun kan stole på. Og hvem er egentlig den mystiske Patch? 

Jeg har allerede nevnt at dette er en slakt, så du er nok forberedt på noen upopulære meninger. Jeg likte bare ikke denne boken. Jeg likte den ikke i det hele tatt, og jeg har samlet sammen en liten liste med det jeg likte minst. Hvis du vet at du ikke har et problem med noe av dette så for all del: gi boken en sjanse. Listen kan inneholde spoilere.

• La oss begynne med det som irriterte meg mest, så har vi det ute av veien! Du har sett coveret. Du har lest hva jeg har skrevet om boken. Hvis du er det oppegående mennesket jeg er sikker på at du er, så har du en anelse om hva Patch er for noe! Men det tar Nora over halve boken å finne det ut! Jeg satt hele tiden og tenkte at selvfølgelig er han en fallen engel. Det forklarer alt som skjer, det er på coveret for pokker. Men likevel tar det alt for lang tid før Nora finner det ut. Da hun endelig fant det ut kjedet jeg meg. Det verste var nesten at det var lagt opp som om det skulle være et stort sjokk for leseren.. Enten tror forfatteren at vi er hjernedøde, eller så hadde hun et annet cover i tankene da hun skrev boken.
• Mitt andre punkt kan settes sammen med det første punktet. Jeg har en følelse av at to personer skrev denne boken, og at de ikke kunne bli enige om hvilken bok de ville skrive. En ville skrive en  paranormal kjærlighetshistorie mens den andre ville skrive en psykologisk thriller for ungdom. Etter å ha kranglet en stund kom de frem til et kompromiss. Den første halvdelen av boken kan være litt som en psykologisk thriller, mens i den andre halvdelen pøser vi på med så mye paranormalt som vi bare får klemt inn. Jeg har en følelse av at jeg har lest to forskjellige bøker, som på ingen måte smelter bra inn i hverandre. Og så vidt jeg vet var det bare en forfatter som skrev denne boken.
• Nora er en idiot. Hun er kanskje den dummeste heltinnen jeg har lest om i hele mitt liv, og det sier litt. Nå er jeg kanskje slem, men hun er virkelig ikke den skarpeste kniven i skuffen. Hun setter konstant seg selv i fare. Det kan hende at forfatteren har gjort henne slik for at vi skal synes hun er "søt" med sin mangel på normale overlevelses-instinkter, men jeg føler forfatteren er lat. Hun trenger at Nora gjør dumme ting og går inn i mørke bakgater alene fordi det får plottet videre. Selv om det er idiotisk og ingen normal person ville gjort det, så trenger hun det for å presse historien videre. Dette irriterte meg og var egentlig bare slitsomt.
• Dette er kanskje den mest forstyrrende kjærlighetshistorien jeg har lest i hele mitt liv. Patch er verre enn Christian Grey. Han stalker henne, seksuelt trakasserer henne, plager henne og er egentlig bare veldig slem og prøver å skade henne. I tillegg så har han faktisk onde hensikter, noe Nora tilgir så snart han har innrømt at han vil henne vondt. Jeg sa jo at Nora manglet sunn fornuft! 
• Spoiler! Når du leser en bok som legger opp til et mysteriet med mange mistenkte, så er det ganske antiklimaks når alle mistenkte har onde hensikter. Finnes det en person i denne boken som ikke vil drepe Nora?
• Hvorfor skal alle forfattere sette den "slemme gutten" og den "snille jenten" sammen i et skoleprosjekt? Er det bare her man treffer badboys nå for tiden? (Mangel på fantasi?)
• Jeg nekter å tro at læreren ikke gjør noe når Patch åpenlyst seksuelt trakasserer henne i klasserommet. Alvorlig talt. Jeg vet ikke hvorfor men dette plaget meg grenseløst!

Jeg tror jeg har dekket de mest irriterende punktene. For å oppsummere så var ikke dette noen god leseopplevelse, så jeg vil råde alle til å holde seg borte fra denne boken. Har du lest boken? Hva synes du? Jeg er spesielt interessert i å høre fra deg hvis du likte den!

Ha en fin dag! :)

Fifty shades of Grey - slakt

ADVARSEL: Dette er slakt. Jeg likte ikke denne boken i det hele tatt, og kommer nå til å fortelle deg hvorfor. Hvis du elsker denne boken over alt på jord, og har trykket den til ditt bryst så anbefaler jeg deg å klikke deg videre. Med mindre du er interessert i å høre om hvorfor jeg ikke likte boken selvfølgelig. Hvis du er uenig med meg, så er det bare til å slå seg løs i kommentarfeltet.





Jeg er endelig ferdig med denne grusomme og smertefulle reisen! Dette er med hånden på hjerte noe av det verste jeg har vært med på når det kommer til leseopplevelser.
Denne boken handler om Anastasia Steele, s&m entusiasten Christian Grey og deres "kjærlighetsforhold". Når jeg skriver at boken handler om dette så bruker jeg ordet "handler" veldig løst og ledig. Denne boken har nemlig slik jeg ser det ikke mye til handling. Denne boken handler om sex. Nærmere bestemt s&m sex. Og tro det eller ei, men sexscenene er kjedelige.

La meg gå mer i dybden på det som irriterte meg ved denne boken. Personlig føler jeg denne boken har flere problemområder, så jeg har laget en liste. Listen kan inneholde spoilere.

• Karakterer: Jeg likte ikke Ana, i det hele tatt. For å være litt grei kan jeg si at det ikke er helt hennes feil som er basert på Bella Swan. Bella har, så vidt jeg har fått med meg, et svært dårlig rykte som karakter. Nå har ikke jeg lest twilight bøkene, men Bella kan umulig ha vært så.. dum? Allerede fra første side visste jeg at Ana og jeg ville få noen problemer med å komme overens. La meg vise dere hva jeg mener: "I scowl with frustration at myself in the mirror. Damn my hair- it just won`t behave, and damn Katherine Kavanagh for being ill and subjecting me to this ordeal." DAAMN sytekopp! Dette er de to første setningene i boken, og jeg liker henne allerede ikke. Jeg hater det når kvinnelige karakterer er usikre, og spesielt når de er så usikre som Ana! Etter første kapittel satt jeg der og håpte hun skulle bli syk og dø så boken var over. I tillegg så kommer det senere frem at hun er sjalu på venninnen sin, som er pen selv om hun er syk. For et grusomt, sjalu menneske. Og jeg vet ikke engang hva jeg skal si om hele møtet med Christian og deres kleine, kjemiløse forhold. Dialogene deres er er mer pinlig enn å bli fersket av svigermor. Christian likte jeg bedre som person, selv om han er en idiotisk, kontrollerende, kvinnefiendtlig drittsekk. Som jeg egentlig ikke likte i det hele tatt, men jeg tror jeg ville likt de fleste bedre enn Ana. Christian har en mørk fortid, som vi ikke får høre noe særlig om, og jeg kunne helt ærlig ikke brydd meg mindre. Jeg så dessuten for meg Edward fra filmene hele tiden, noe som ødela mye for meg.
• Orgasmer: Orgasmene i denne boken fortjener sitt eget punkt! Ana har ikke hatt sex før hun møtte Christian, selv ikke med seg selv. Jeg har ingen problemer med hva andre velger å gjøre, eller ikke gjøre, seksuelt, men at Anastasia Steele ikke har hatt sex før er helt sykt! Dette mennesket får orgasmer hele tiden. Jeg tuller ikke. Og ikke nok med det, men hun får alle typer orgasmer første gangen hun har sex. Alle typer orgasmer. Hun får orgasmer så ofte at jeg satt og var nesten bekymret for henne. Det må jo være et hinder i hverdagen! Jeg vedder på at hun får orgasmer bare det er turbulens på flyet, og garantert hvis hun krasjer i en dør. Det var så ille! Og det er ikke gøy å lese om. Ja, jeg vet det sikkert skulle vise at Christian var en fantastisk elsker, men den kjøper jeg ikke. Hun burde se en lege snarest. Dette er kanskje hovedgrunnen til at sex scenene ble for kjedelige for min del.
• Lite handling: Jeg er sikker på at det var en handling i denne boken et eller annet sted. Men den var ikke lett å finne. Dette hadde vært en mye bedre bok hvis den handlet om hvor kontrollerende og skummel Christian var, helt til han til slutt drepte henne. Det hadde jeg likt bedre. Helt ærlig følte jeg at forfatteren skrev sex scenene først, også fylte hun inn litt kjedelig handling imellom. Jeg vet ikke om dette var tilfellet eller ikke, men det er uansett ikke bra å gi leserne den følelsen.
• Språket: Språket er ikke det dårligste jeg har lest. Det er enkelt, men ikke direkte dårlig. Det er mer gjentakelsene som plaget livet av meg. Noen venninner og jeg hadde høytlesning en stund, og da gjorde vi et nummer av å rive i stykker språket, dårlige metaforer, og ikke minst gjentakelser. Det er grenser på hvor lenge det er gøy å høre de samme beskrivelsene og endeløse "crap" utbrudd fra Ana. Og ikke minst den indre gudinnen hennes som hun alltid skal nevne. Jeg angrer på at jeg ikke leste boken med en gul markeringspenn, så jeg kunne streke under hvor mange ganger hun sa dette gjennom hele boken. Likevel er alt dette noe jeg kunne levd med hvis handlingen og ikke minst karakterene var fantastiske. Men når alt annet feiler, så kan man ikke hjelpe for å bli mer irritert på språket enn man ellers hadde blitt. 
• Kjedelig sex: Det er tydelig at denne boken hviler seg på sexscenene. Noe som forsåvidt hadde vært greit, hvis de hadde vært dampende hete og fantastiske. Men det er de ikke, ikke i det hele tatt. Personlig synes jeg de ble kjedelige og var dårlig skrevet. Jeg tørr å påstå at de aller fleste har hatt mer spennende sex enn det Ana og Christian har i denne boken. Og dette er en s&m erotisk bok.. Og hele tampong-hendelsen var litt urealistisk for meg. Og forstyrrende, hvis jeg skal være helt ærlig. Hadde en mann fjernet min tampong skal jeg love deg at han hadde fått bank. Jeg burde sikkert nevne at jeg har en venninne som skriver veldig bra og ikke minst pirrende erotiske noveller, så jeg har kanskje blitt litt bortskjemt på hennes skriblerier. Men jeg kan ikke noe for det, jeg forventer bedre og mer pirrende erotikk fra en publisert forfatter enn min venninne som skriver når hun kjeder seg ved siden av jobb og studier. Og jeg skal ikke engang gå innpå slavekontrakten og hvor unaturlig det blir at han ville hun skulle skrive under på den før de i det hele tatt har hatt sex. Det kan umulig være normal praksis!

Var det alt? Jeg tror det var det jeg hadde på hjertet for denne gang. 

Hvis du har lest gjennom punktene mine, og kjenner selv at disse tingene ikke vil plage deg så for all del, les boken. Kanskje du vil elske den. Personlig tror jeg at dette er det verste jeg har lest noensinne, og må dessverre gi den terningkast 1. 

Har du lest boken? Hva synes du om den?