Doppler

Jeg har tenkt på hvordan jeg skal formulere meg i noen dager nå, men jeg får det ikke helt til. Hvis dette blir veldig usammenhengende og vanskelig så beklager jeg på det sterkeste. Jeg har ingen problemer med å komme på ting å skrive om bøker jeg ikke liker, men når det kommer til bøker jeg virkelig liker så blir jeg fullstendig tom for ord. Dette er en av de bøkene.

Det er vanskelig å forklare hva Doppler handler om uten at det virker veldig.. ja teit rett og slett. Men jeg skal prøve meg likevel. Boken handler om Doppler, en mann som flytter ut i skogen etter farens dødsfall. Han liker ikke mennesker og etter et fall på sykkelen finner han ut at skogen er stedet å være. Boken begynner da han har drept en elg, noe som vil prege historien videre.

(Er ikke fremsidebildet herlig forresten? Jeg elsker at det er melk! Melken har faktisk noe å si i historien, og se elgen er med!)

Hvis du ikke er kjent med Erlend Loe sin skrivestil så har du gått glipp av noe! Jeg tror det er en stil man enten elsker eller hater. Jeg elsker den. Han kan få de fleste triste og seriøse historier og mennesker til å bli hysterisk morsomme. Jeg lo i hvert fall høyt av denne boken flere ganger. Noe som ikke var så bra siden jeg leste hele boken på bussen da jeg skulle besøke en venninne. Jeg tror de som satt fremfor meg ble litt lei etter en stund. Det er vanskelig å forklare helt hva det er jeg liker så godt med skrivestilen, men han har en helt egen måte å skrive på som jeg aldri har vært borti før. Hvis du aldri har lest noe av Erlend Loe synes jeg Doppler er et godt sted å starte. Den er lettlest, humoristisk og samfunnskritisk.

Jeg likte også hvordan du fikk se forholdet som Doppler hadde til sønnen, innbrudstyven og alle de andre artige karakterene. Også elgekalven så klart! Og spesielt hvordan dette utviklet seg videre på godt og vondt.

Det er vanskelig, for jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg liker boken, jeg bare gjør det. Og jeg vil at andre også skal lese og like den, men jeg får ikke helt frem hvorfor de burde det. Men nå har jeg ikke skrevet noe her på en stund så jeg skylder på det. Dette er forresten en av mine favorittbøker noensinne så den får selvfølgelig terningkast 6. Noe annet hadde vært tull.

Personlig favoritt: Forbidden

I dag tenkte jeg å dele en personlig favoritt med dere. Dette er en bok jeg ikke har hørt så mange snakke om, og få i min vennekrets har lest eller hørt om den. Boken jeg snakker om er Forbidden av Tabitha Suzuma og den er helt nydelig. Dette er virkelig en av mine favorittbøker noensinne. Hvis du har hørt om denne boken før, men aldri lest den selv, så høres dette kanskje litt rart ut.

Forbidden handler nemlig om to søsken, en søster og en bror, og deres kjærlighet til hverandre. Men dette er ikke vanlig søskenkjærlighet. De er forelsket i hverandre. Maya og Lochan har måtte ta over ansvaret for sine tre yngre søsken etter at faren deres forsvant ut av livene deres og moren ble alkoholiker. De har på mange måter tatt over det daglige ansvaret som "far og mor", og må holde dette hemmelig for omverdenen. De er daglig redde for at noen skal legge merke til at foreldrene aldri er hjemme og kontakte barnevernet, og må derfor lyve til alle de kjenner. Men snart får de enda mer å lyve om, de har nemlig utviklet følelser for hverandre.

Før jeg leste denne boken var jeg veldig skeptisk til handlingen. Jeg mener, det er en bok om to søsken som er forelsket i hverandre, det kan jo ikke være bra. Men jeg tok grundig feil! Denne boken handler om så mye mer enn det! Den handler om hvordan systemet svikter, psykiske sykdommer, tabubelagte tema og forbudt kjærlighet.

Dette er den aller mest romantiske boken jeg har lest i hele mitt liv! Språket er helt nydelig, og forfatteren er en mester til å uttrykke følelser. Historien er så vond på så mange plan, og den rører ved dype temaer og problemer i samfunnet. Jeg har delt denne boken med flere venninner og alle har blitt sinte av å lese den, selv om de alle har blitt sinte på forskjellige personer. Men alle har vært enige om at det er en veldig bra bok som flere burde lese! Jeg kan virkelig ikke få anbefalt den nok! Den er trist og rørende, samtidig som den er veldig romantisk. Hele følelsesspekteret mitt ble satt i sving mens jeg leste denne boken. Jeg var rasende, jeg gren, jeg lo, jeg sa "awh" høyt. Jeg var rett og slett et vrak, og kunne ikke få boken ut av hodet selv etter at jeg var ferdig. 

Dette er en sånn bok som alle burde lese! Den er fantastisk skrevet og berører vanskelige temaer. Søskenkjærlighet på denne måten er dessuten ikke noe jeg har lest om i en bok før, og jeg synes det var lagt frem på en veldig god måte. Du sitter ikke igjen og tenker at incest er ok, men du sitter definitivt igjen med en klump i halsen og mange følelser å holde på plass.

Terningkast: 6