tirsdag 3. januar 2017

Omtale: The Call av Peadar Ó Guilín

 Dette var en av de blodigste og mest grusomme bøkene jeg har lest, men jeg likte det.


Relatert bilde


 Handling


Handlingen er satt i Irland, som i denne verden er helt atskilt fra resten av verden. Når som helst kan man bli kastet inn i en annen, forferdelig verden, og jaget av monstrene som bor der. Da har de en dag på å overleve, noe som tilsier tre minutter i deres verden. Når de tre minuttene har gått blir de sendt tilbake til sin egen verden igjen, død eller levende.

Karakterer


I denne boken følger vi flere ulike karakterer. Vanligvis liker jeg ikke bøker der de hopper for mye i fortellerstemme. Ofte synes jeg da det er vanskelig å følge med, og jeg mister oversikten over hvem som er hvem. Dette var stort sett ikke tilfellet her, men noen ganger ble jeg likevel forvirret. De fleste karakterene får bare et eller to kapitler, utenom hovedpersonen selvsagt. Det gjør det litt enklere å holde styr på dem.

Vi får blant annet se alle karakterene som blir jaget, noe som er en del gjennom boken. I begynnelsen var det spennende, men etter hvert ble det litt kjedelig. Det ble litt repeterende, fordi de måtte løpe for livet. Det er grenser for hvor mange ganger du vil lese om livredde ungdommer som løper for livet. Boken får likevel pluss for en haug med ulike og veldig spennende karakterer, blant annet med funksjonshemninger. Hovedpersonen i denne boken er funksjonshemmet, noe som gjorde boken bare enda mer spennende, fordi det å kunne løpe fort kan være forskjellen på liv og død.

Stemning og oppleser


Dette er en ungdomsbok, men den er veldig blodig. Jeg leser en del skrekk og er vant til det meste, men jeg ble ganske overrasket over en god del scener i denne boken. Forfatteren er definitivt ikke redd for det grusomme og voldelige. Jeg tror derfor ikke denne boken er for alle. Den er mye mørkere enn de fleste andre ungdomsboker jeg har lest. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste en som er på dette nivået av blodig.

Jeg hørte denne boken på lydbok på Storytel og likte oppleseren, Amy Shiels, veldig godt. Jeg har oppfattet at noen synes skrivestilen er spesiell, men da jeg hørte boken oppfattet jeg skrivestilen som fargerik og vakker. Hun var veldig flink til å sette stemningen og atmosfæren for boken, i tillegg til at hun fikk meg til å føle at jeg var i Irland sammen med karakterene.

Det er mulig det er annerledes om man leser det selv, men jeg synes oppleseren var flink til å få frem den mørke og dystre stemningen i historien. Hvis du er interessert og har Storytel eller annen tilgang på lydbøker ville jeg absolutt gitt denne en sjanse. Karakterene er i en håpløs situasjon og mens antall døde bare vokser, ser man at karakterene blir mørkere og mer motløse. Desperasjonen og håpløsheten ligger i luften.

Kort oppsummert


Jeg ble positivt overrasket over boken og synes det er flott at forfatteren tørr å gå såpass langt i sine beskrivelser av det forferdelige og voldelige. Jeg likte boken og satt ikke igjen med noen ubesvarte spørsmål. Karakterene var spennende, men ikke de mest minneverdige. Vi blir ikke godt kjent med noen av dem, men får se litt av tankene til de fleste.

Boken var litt lang. Jeg fikk inntrykk av at den burde ha vært kortere. Noen steder i boken, spesielt i midten, var det kjedelig. Det var like før jeg la den fra meg flere steder, men etter å ha hørt hele er jeg glad for at jeg holdt ut. Den tok seg absolutt opp igjen på slutten. Alt i alt er jeg fornøyd og vil anbefale den til de som er interessert i premisset.

4/5 blomster


SHARE:

Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar

© Lesenyter. All rights reserved.
Blogger Template Made By pipdig