Hva er det med sosiopater? Jeg vet ikke om det er fordi jeg er så glad i skrekkfilmer, men de fascinerer meg veldig. Da jeg oppdaget at det fantes en bok som denne, hvor forfatteren forteller om sitt liv som sosiopat, greide jeg nesten ikke å styre meg. Jeg kjøpte den på kindle med det samme og leste den kjempefort.
Forfatteren er diagnosert sosiopat og forteller om sitt eget liv. Hun forteller om barndommen, ungdomstiden og livet frem til nåværende tidspunkt. Hun kommer også inn på folks fordommer, samtidig som hun advarer mot mennesker som henne. En veldig rar og spesiell blanding med andre ord.
Hun forteller at ingen kunne sett på henne at hun er annerledes. I alle fall ikke med det samme. Hun er pen, smart og suksessfull. Har alltid vært flink til å manipulere å skape splid. Dessuten er hun visstnok så sjarmerende at hun kan få andre til å gjøre nesten hva som helst. Hun beskriver sosiopatien sin i stor grad som en slags superkraft som gjør henne "bedre" enn vanlige mennesker.
Forfatteren av boken levde lenge som udiagnosert og skrev en blogg om sitt liv som sosiopat. Det var bloggleserne hennes som fikk henne til å ta steget å bli diagnosert hos en lege, noe legen egentlig var mot. Hun forteller så levende om problemstillinger jeg ikke engang visste fantes for sosiopater. For eksempel så diagnoseres de fleste først etter at de har blitt arrestert for grusomme kriminelle handlinger, så det å være diagnosert (uten en kriminell bakgrunn) kan i mange tilfeller være nok til å sperre deg inne, rett og slett fordi folk er redde for hva du kommer til å gjøre senere.
Hun forteller også mye om oppveksten sin og hvordan hun er sikker på at hun var en sosiopat allerede som veldig liten. Dette bringer frem en interessant debatt (med henne selv) om arv vs miljø. Det er skremmende å lese hvordan hun brukte barne og ungdomstiden sin på å manipulere andre (spesielt voksne), misbruke tillitt og kaste mennesker fra seg som om de var sokker.
Denne boken var veldig interessant, men også uhyggelig å lese. Enkelte aspekter gjorde meg litt frustrert. Hun skryter for eksempel veldig mye. Det er helt greit med litt skryt, men det er så utrolig mye hele tiden. Hun gjentar dessuten seg selv en god del, noe jeg ikke hadde like store problemer med. Det er et memoar og jeg skjønner at det kan være vanskelig å skrive om seg selv og sitt liv (eller sin diagnose) på en "strek til strek" måte.
Hvis du er som meg og er interessert i en sosiopats indre psyke, så anbefaler jeg denne boken. Indre psyke er noe du får servert mye av på godt og vondt. Det meste av det er veldig interessant, men så er det en del gjentakelser og skryting her og der. Hvis du er usikker på om dette er noe for deg anbefaler jeg å laste ned en sample på kindle helt gratis (Jeg har blitt skikkelig glad i samples! Hele kindlen min er full av samples fra alt mulig).
Kort oppsummert: Jeg er glad jeg har lest den og det var en bok jeg likte, men jeg vil nok ikke lese den igjen ved en senere anledning.
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar