Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har plutselig kommet inn i et humør der jeg elsker morsomme og koselige bøker. Det er skikkelig rart og uvant for meg som vanligvis elsker horror, thrillere og mysterier uten for mye kjærlighetskliss. Nå derimot elsker jeg kjærlighetskliss. To all the boys I`ve loved before er en nydelig søt bok. Lara Jean har aldri turt å satse på kjærligheten, men har istedet skrevet skikkelige kjærlighetsbrev til de guttene hun har likt. I disse brevene forteller hun dem alt det hun føler uten å sensurere seg selv. Dette tørr hun fordi disse brevene aldri var ment til å sees av noen andre enn henne selv. Når hun er ferdig med å skrive legger hun dem oppi en boks og glemmer dem. Dette systemet fungerer fint, helt til en dag da alle brevene plutselig blir sendt ut...
Jeg vil ikke si for mye om hva som skjer etter dette, for jeg vil ikke ødelegge for mye av andres opplevelse. Jeg visste ingenting annet om boken fordi jeg bare kjøpte den på impuls på kindle, men jeg ble veldig overrasket underveis og likte den veldig godt.
Lara Jean er lett å like så jeg koste meg med å følge hennes historie. Noe jeg likte veldig godt var hvordan familien hennes ble fremstilt. Jeg følte at jeg var i huset deres og var en del av all familiehyggen. Søsteren hennes reiste til Skottland for å studere der og man merker virkelig hvordan familiestrukturen endres når søsteren reiser. Forholdet mellom alle de tre søstrene var noe jeg likte veldig godt. Jeg hadde en skikkelig koselig følelse inne i meg mens jeg leste om dem.
I begynnelsen synes jeg handlingen gikk litt tregt fremover, men det var likevel ikke slik at jeg hadde lyst til å legge fra meg boken. I begynnelsen blir man godt kjent med personene og universet deres, noe jeg tror er viktig for å virkelig kunne sette pris på historien. Det var også enkelte tregere partier i midten av historien. Hvis du ikke liker bøker som går litt tregt er dette noe du bør føle deg litt frem til når det gjelder å plukke opp denne boken.
Jeg likte både Josh og Peter. De hadde begge forskjellige, men fullstendige personligheter og stemmer. Jeg følte ikke at de var "klipp og lim karakterer" i det hele tatt, noe jeg ofte møter på i denne typen historier. Kjærlighetshistorien var kanskje ikke det mest originale, men jeg synes det var søtt og ikke for klissete.
Slutten var helt ok. Den føltes litt ufullstendig, men jeg så at det kommer en bok 2 av serien i år. Jeg trodde dette var en stand alone, så det satte jeg pris på. Det løste også problemet jeg hadde med enkelte scener som føltes litt meningsløse. Da regner jeg egentlig med at de blir løst i neste bok.
Kort oppsummert: Ikke noen veldig original historie, men jeg synes den var søt, sjarmerende og hjertevarm. Jeg koste meg med den.
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar