Omtale: The Unbecoming of Mara Dyer

Det ordet jeg oftes hører skal beskrive denne boken er creepy. Jeg visste veldig lite om denne boken da jeg begynte å lese, men den var billig i ebokform og virket passe ubehagelig. Da mener jeg ubehagelig på en "Hei det er oktober, la oss lese creepy bøker" måte. Etter å ha skummet gjennom det lille vi får vite om handlingen virket den svært lovende for denne tiden på året. Jeg så for meg at jeg skulle sitte inne en mørk høstkveld og bli skremt sammen med Mara. Slik gikk det ikke. Beklager på forhånd hvis jeg virker veldig negativ. Jeg lover at det ikke er meningen.

The Unbecoming of Mara Dyer starter på et sykehus, hvor Mara våkner. Hun har vært på et gammelt sinnsykehus sammen med vennene sine, da bygningen raste sammen. Mara er den eneste overlevende, og klarer ikke huske noe fra den kvelden. Skolen og livet deres hjemme gir henne for mange minner om ulykken, så familien pakker sammen tingene sine og flytter. Men problemene er ikke over. Mara ser ting som ikke er der, som foreksempel sine døde venner. Er boken paranormal eller er den psykologisk? Det er spørsmålet.

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg synes om denne boken. For ordens skyld kan vi begynne med det positive. Mara ser ting som ikke er der. Det er i alle fall det hun forteller seg selv. Noen ganger mister hun timer av gangen, uten å ane hva som har skjedd. Man kan enkelt si at hun er forvirret. Det var vi to om. Jeg synes Maras forvirrede øyeblikk var veldig bra gjort, og jeg lurte sammen med henne. Jeg tenkte hele tiden at hvis dette dreier seg om spykisk helse, så er dette veldig bra gjort.

De creepy scenene var bra gjennomført, men jeg skulle ønske de var mer sammenhengende. I begynnelsen er det flere av de, men etterhvert ble det færre og færre. Det var et sted i midten der jeg lurte på om jeg hadde begynt å lese en helt annen bok uten å vite om det. Store deler av boken handler om hennes familieforhold og forhold til venner, kjæreste/gutt hun liker og skole. Det var ikke dårlig (ikke alt i alle fall), men det var ikke derfor jeg ville lese denne boken. Hadde jeg vært interessert i hennes skoleproblemer hadde jeg plukket opp en annen bok. Hvis du reklamerer med at du er creepy og passer til skummel høstlesing, så får du levere også.

Mysteriet var litt meh for meg. I begynnelsen var jeg veldig investert i det, og ville vite hva som skjedde med vennene hennes. Etter hvert ble jeg mer og mer uinteressert. Kanskje fordi det skjedde så mye annet random, som ikke føltes så veldig gjennomtenkt. Mot slutten var jeg nesten ikke interessert i det hele tatt. Vi får svar, men svarene vi fikk var litt.. meh. Ikke helt for meg. Hele boken var egentlig ikke helt min greie, men hvis du er ute etter en bok som er (litt) creepy, men har mer fokus på romantikk og familiebånd er denne kanskje noe for deg.