Omtale: Hex Hall av Rachel Hawkins

 

Dette er en av de mange bøkene mine som har blitt liggende lenge. Jeg vet ikke med dere, men jeg blir veldig stresset da jeg ser på bokhyllen min og ser alle de uleste bøkene mine. Det føles så bortkastet. Derfor tenker jeg alltid at jeg er så flink når jeg leser bøkene mine, i stedet for å kjøpe nye bøker for så å bare lese de nye. Hex Hall er i alle fall en av de bøkene jeg nå kan krysse av på listen.

Dette er en bok jeg hørte mye om for en stund siden, men nå er det lenge siden jeg har hørt noe. Jeg var i humør til noe lett og enkelt, i tillegg til at jeg husker noe vagt om at mange likte den.

Three years ago, Sophie Mercer discovered that she was a witch. It's gotten her into a few scrapes. Her non-gifted mother has been as supportive as possible, consulting Sophie's estranged father—an elusive European warlock—only when necessary. But when Sophie attracts too much human attention for a prom-night spell gone horribly wrong, it's her dad who decides her punishment: exile to Hex Hall, an isolated reform school for wayward Prodigium, a.k.a. witches, faeries, and shapeshifters. 

By the end of her first day among fellow freak-teens, Sophie has quite a scorecard: three powerful enemies who look like supermodels, a futile crush on a gorgeous warlock, a creepy tag-along ghost, and a new roommate who happens to be the most hated person and only vampire student on campus. Worse, Sophie soon learns that a mysterious predator has been attacking students, and her only friend is the number-one suspect. 

As a series of blood-curdling mysteries starts to converge, Sophie prepares for the biggest threat of all: an ancient secret society determined to destroy all Prodigium, especially her. (Hentet fra Goodreads).

Jeg er egentlig veldig glad i bøker som handler om en hel haug av magiske skapninger, i stedet for å bare fokusere på en eller to. Her er det i hovedsak hekser, men vi får også møte litt feer og vampyrer. Likevel så skulle jeg ønske at vi fikk bli litt bedre kjent med dem. Det ble litt lite og overfladisk. Nå er dette bok 1 i en triologi, så for alt jeg vet kan de få en større rolle senere. Siden romkameraten (og den eneste vennen) til hovedpersonen er en vampyr skulle man tro at man ble bedre kjent med henne, noe jeg dessverre ikke følte vi ble. Alle karakterene føltes mer som om de fylte en rolle, enn at de var "ekte" og "levende". Det var synd, for det ville ha hevet nivået på leseopplevelsen betraktelig.

Jeg synes ideen til skolen er veldig bra. Historien fungerer også litt som et enkelt mysterium, blandet med mean girls, så boken er definitivt underholdende.  Jeg skulle ønske slutten var mer spennende. Det bygger seg opp mot en stor finale, som egentlig aldri kom. I alle fall ikke tilfredsstillende nok. I tillegg var det skuffende at mysteriet var så enkelt å løse... Litt hint er bra, men jeg følte vi fikk alt trykket ned i halsen hele veien. Det var ingen overraskelser, noe som ødela det som kunne ha vært spennende.

Nå merker jeg at dette ble litt negativt. Jeg synes boken var underholdende og morsom, så det var ikke sånn at jeg hatet boken eller synes den var dårlig. Jeg savnet bare en litt mer levende verden, mer komplekse karakterer og et litt mer subtile hint om det store mysteriet. Det hadde fort hevet nivået på boken et par hakk. Når det er sagt, så er jeg strengt tatt ikke i målgruppen for boken og jeg tror jeg hadde likt den bedre om jeg var yngre.

3 blomster