Fra Goodreads: Part-psychological thriller, part-urban legend, this is an unsettling narrative made up of diary entries, interview transcripts, film footage transcripts and medical notes. Twenty-five years ago, Elmbridge High burned down. Three people were killed and one pupil, Carly Johnson, disappeared. Now a diary has been found in the ruins of the school. The diary belongs to Kaitlyn Johnson, Carly’s identical twin sister. But Carly didn’t have a twin . . .
Re-opened police records, psychiatric reports, transcripts of video footage and fragments of diary reveal a web of deceit and intrigue, violence and murder, raising a whole lot more questions than it answers.
Who was Kaitlyn and why did she only appear at night? Did she really exist or was she a figment of a disturbed mind? What were the illicit rituals taking place at the school? And just what did happen at Elmbridge in the events leading up to ‘the Johnson Incident’?
Dette er definitivt en av de mer spesielle bøkene jeg har lest. Mesteparten av boken leses i dagbokform, noe jeg ikke akkurat pleier å elske, men i akkurat denne typen bok synes jeg det passet veldig godt. Vi får også vite hva som foregår gjennom intervjuer, film og medisinske rapporter (hvis det er det det heter?). Til sammen danner dette et bilde av hva som foregår, men det danner ikke nødvendigvis det samme bildet.
Dagboken tilhører Kaitlyn Johnson. Hun lever om natten, mens Carly Johnson lever om dagen. De deler kropp og forteller om hvordan de alltid har levd på denne måten, hvordan de alltid har delt et liv. Men Carly har Dissociative Identity Disorder og Kaitlyn er ikke virkelig. Det er i alle fall det psykologene sier. Kaitlyn er sikker på at hun er veldig virkelig og opplever at de ikke vil høre på henne. Gjennom hele boken undrer man seg over hva som faktisk skjer. Er dette en historie om en veldig forstyrret jente, på vei til å ødelegge seg selv, eller er det noe annet som foregår?
Boken hopper mellom tiden før "the Johnson Incident" og tiden etterpå. Man får et stadig tydeligere bilde av hva som foregikk, selv om det føles som om man leser boken i en slags tåke. I alle fall var det slik jeg følte det. Man ser ikke alt, selv om man merker at det er rett foran seg.
Carly (Kaitlyn) var en (i mangel på et bedre ord) artig karakter å følge. Man får med det samme inntrykk av at man ikke kan stole på hennes forklaringer, tanker og følelser, men det går likevel ikke an å se vekk. For henne er alt virkelig, noe som til tider gjør historien både ubehagelig og veldig creepy. Forfatteren har gjort en flott jobb med å vise hvordan en person ganske enkelt kan miste kontrollen.Om det skyldes en psykisk sykdom eller utenforstående hendelser spiller ingen rolle. Jeg måtte stadig minne meg selv på at jeg faktisk hadde lov til å lese det som stod i denne boken. Jeg fikk nemlig hele tiden en følelse av at dette ikke var noe jeg egentlig burde lese. Det føltes for privat - og til tider for ubehagelig.
Hvis du liker litt mind fuck tror jeg nok absolutt at du vil like denne boken, men hvis du har en følelse av at den ikke er for deg har du nok rett. Jeg tror langt fra alle vil like den. Det er rett og slett en veldig spesiell histoire, og en veldig spesiell måte å fortelle denne historien på.
4/5 blomster
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar