We Were Liars av E. Lockhart

Denne boken er litt vanskelig å skrive om, mye fordi jeg ikke vil ødelegge noen andres opplevelse ved å si for mye. Denne omtalen vil dermed være veldig vag når det kommet til plottet, beklager det.

Dette er en veldig mystisk liten bok. Selv om den bare er på 225 sider fikk den meg til å lure, tenke å gråte. Skrivestilen er nydelig. Det føles nesten som om du leser boken gjennom en tåke. Som om du nesten kan se hva som skjer, men ikke helt. Jeg synes dette passet godt med historien, og skapte en mystisk følelse over hele boken. Noe annet jeg likte ved skrivestilen var at hovedpersonen forteller små eventyr gjennom hele boken. Jeg har ikke sett dette i en bok før, og likte det veldig godt. (Jeg er veldig glad i bøker som blander inn litt andre skrivemåter, hvis det gir mening?).

Det tok meg noen sider å virkelig "komme inn" i boken. I begynnelsen synes jeg skrivestilen var litt rar, og jeg skjønte ikke så mye av det som skjedde. Ikke brydde jeg meg noe særlig om karakterene heller. Dette var veldig dumt, fordi jeg dermed gikk glipp av mange små hint tidlig i boken. Etter omtrent 35 sider var jeg solgt. Mysteriet var spennende, karakterene interessante og familierelasjonene til dels skremmende.

Noe som ødela veldig for min opplevelse av boken, var at jeg så at det stod "Which are lies? Which is truth? You decide" bakpå boken. Jeg vet ikke hvorfor, men hjernen min sa med en gang at "Oooh dette er en sånn bok som Imaginary Girls! Håhå". Jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte det, for denne boken er ikke sånn som Imaginary Girls i det hele tatt. Hvis dere har lest Imaginary Girls skjønner dere sikkert hva jeg mener, men i den boken må du virkelig tøye grensen for hva som er mulig. Dette førte til at jeg hadde noen helt forskrudde ideer og teorier mens jeg leste denne boken, selv om We Were Liars er et litt mer standard mysterium enn Imaginary Girls.

Når det kom til mysteriet og løsningen på det hele var jeg helt sjokkert. For det første var jeg sjokkert over at vi faktisk fikk en god forklaring (noe jeg ikke hadde sett for meg pga at jeg trodde alt ville bli snudd helt på hodet på slutten). Jeg hadde greid å finne ut av noe, men slettes ikke alt. Jeg var så sjokkert over slutten at jeg tvang kjæresten min til å lese boken. Uheldigvis er han litt smartere enn meg, og løste alt før han hadde kommet halvveis..

Forfatteren gir oss hele tiden små hint til å kunne løse mysteriet, men det er ikke så enkelt å plukke opp alle hintene. Dessuten merker man fort at hovedpersonen ikke er helt "med", noe som gjør at du ikke kan stole på alt hun forteller uansett.

Jeg vil ikke si noe mer om slutten enn at jeg likte den veldig godt. Jeg synes den var godt utført, kraftig, og jeg gråt som en liten unge. Kjæresten min derimot sa han var litt skuffet.. Hvis du liker gode mysterier vil jeg si: prøv den. Hvis du har lest mye lignende før (slik som kjæresten min tydeligvis har gjort) vil du kanskje lese noe annet istedet.