Som noen av dere vet, er jeg ikke en stor krimfan. Likevel har jeg en svak side for Unni Lindells bøker. Jeg synes hun er rågod. Orkestergraven var absolutt ingen skuffelse.
Hva handler den om?
I denne romanen undersøker Cato Isaksen et drap på en kvinne, som viser seg å være mye mer innviklet enn det først så ut som. Med mange mulige mistenkte er det nærmest umulig å finne den skyldige. Da morderen begynner å ta kontakt med Cato Isaksens sønn tar saken en skummel vending.
Hva synes jeg om boken?
Jeg likte denne boken veldig godt. Mysteriet holdt på interessen min fra begynnelse til slutt. Noen ganger når jeg leser en krimbok greier jeg aldri helt å "komme inn i" mysteriet. Det blir bare ikke så interessant. Dette var ikke tilfellet her. Alle de mistenkte førte til at jeg bare gjettet og gjettet (Men jeg greier aldri å finne ut hvem morderen er.. Sukk).
Vi får flere ganger sett verden gjennom morderens øyne. Jeg synes disse sidene helt klart var de skumleste. Det var tydelig at vi hadde med et ustabilt individ å gjøre. Det ble bare enda mer skremmende da vi fikk vite at han hadde jevnlig kontakt med Cato Isaksens sønn. Jeg var skikkelig redd og engstelig gjennom store deler av historien på grunn av dette.
Noe av det jeg likte best ved Orkestergraven, er at historien hadde så veldig god flyt. Det kom aldri lange kjedelige partier uten at noe skjedde. Det var hele tiden interessant, samtidig som spenningen bygde seg opp til avslutningen.
Jeg skulle ønske at slutten hadde vært lengre. Det var flere ting jeg skulle ønske vi fikk utforsket videre. Den føltes rett og slett litt for hastet. I alle fall for min smak. Til tross for dette var slutten definitivt tilfedstillende, jeg ville bare ha enda litt mer.
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar