mandag 1. april 2013

The Goddess Test

Nå føles det som veldig lenge siden jeg har skrevet en omtale av en bok på denne bloggen, så da var det sannelig på tide. Til mitt forsvar så har jeg vært opptatt med ferietur, skole, jobb og annet, men det er egentlig bare dårlige unnskyldninger. Beklager, beklager.

Jeg nevnte i går at denne boken var litt midt på treet for meg, og jeg står fremdeles ved det. Boken det gjelder er The Goddess Test av Aimèe Carter, noe du sikkert kan se fra tittelen på innlegget. Boken hadde et spennende utgangspunkt, noe som var mye av grunnen til at jeg kjøpte boken. Det og den vakre forsiden. Boken handler nemlig om gresk mytologi, og jeg elsker mytologi. Men etter at jeg leste Everneath ble jeg litt skeptisk til denne boken. Begge bøkene er nemlig en retelling av Persephone myten, og jeg likte ikke Everneath i det hele tatt. Jeg var derfor litt skeptisk, men prøvde å gi boken en real sjanse likevel.


 The Goddess Test (Goddess Test, #1)

I begynnelsen av boken blir vi kjent med Kate og moren hennes, som flytter til morens hjemby, Eden. Moren hennes er veldig syk, så Kate er klar over at hun antakeligvis bare har noen få måneder igjen med moren sin. Men så møter hun Henry, en mystisk mann som bringer en jente tilbake fra de døde. Kate inngår en avtale med han om at han skal holde moren hennes i live hvis hun går gjennom 7 tester. Hvis hun klarer testene vil hun måtte gifte seg med Henry og bli dronning, men ingen har overlevd alle testene før..

Denne boken er, som sagt, veldig midt på treet for meg. Det var momenter jeg likte ved den, men også enkelte ting som fikk meg til å himle kraftig med øynene. Noen ganger hadde jeg lyst til å bare legge fra meg boken og aldri plukke den opp igjen, men for det meste gikk den greit. Flyten i boken var lett å følge, og plutselig hadde jeg lest 100 sider uten at jeg hadde lagt merke til det.

Noe jeg likte var all mytologien. Jeg likte hvordan forfatteren hadde laget sin egen spinn på mytene og gudene, selv om jeg tror mange vil bli veldig irritert av alle de kreative frihetene forfatteren har tatt seg. Jeg synes også at forholdet mellom Kate og moren var godt skrevet, og til tider veldig rørende. Noen av karakterene var også godt skrevet og jeg følte vi ble skikkelig kjent med dem. De føltes virkelige og det var gøy å lese om dem. Disse var Ava og James. Ingen kjærlighets-trekanter og ingen skikkelige cliffhangere var også et pluss i min bok.

Men så var det også ting jeg ikke likte. Og det var ikke småtterier. Jeg følte at handlingen manglet i store deler av boken. I begynnelsen gikk det greit, og det var ganske underholdende. Men når slutten nærmet seg og jeg fremdeles ventet på at noe skulle skje begynte jeg å bli utålmodig. Jeg tror jeg forventet meg noe mer spennende og skremmende. Det høres jo litt spennende ut med 7 tester som ingen har overlevd før, men disse viste seg å være skikkelig antiklimatiske for min del.
Noe annet som plaget meg var at det var for mange karakterer å holde styr på. Det var ikke det at jeg hadde problemer å skille dem fra hverandre, (selv om det fort kunne blitt et problem hvis jeg var mindre konsentrert), men jeg følte ikke at vi ble kjent med noen av dem. Ikke ordentlig. Og når forferdelige ting skjedde med dem så kunne jeg ikke ha brydd meg mindre. Det ble mer "Hvem var han igjen?", noe jeg tviler på forfatteren hadde ment.
Kate var også litt irriterende. Det var ikke noe spesifikt jeg kan peke på, utenom på slutten da hun plutselig behandlet en av vennene sine veldig dårlig og virket ekstremt dømmende. Jeg føler vel bare at hun er så vanlig som karakter. Jeg fikk en følelse av at jeg hadde lest om henne flere ganger i mange forskjellige bøker, bare under andre navn. Det jeg ikke skjønner er hvorfor forfattere fortsetter å lage slike typiske karkakterer når ingen egentlig liker dem kjempegodt. Henry var litt det samme for meg, selv om jeg satte pris på at den manlige hovedrollen for en gangs skyld ikke var en badboy som stalket hovedpersonen.

Terningkast: 3

SHARE:

6 kommentarer

  1. Livet er travelt, noen perioder mer enn andre. Forsiden er veldig tiltalende, men når det skorter på handlingen skjønner jeg godt at du falt fra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg må virkelig slutte å lese bøker på grunn av forsiden! Det går sjeldent helt bra ;) (Selv om det finnes fantastiske bøker med nydelige forsider)

      Slett
    2. Hehe, jeg har brent meg på det flere ganger og leser nå alltid baksiden før jeg bestemmer meg :)

      Slett
    3. Åh, det var veldig lurt! Det burde jeg også begynne med :) (Det er litt pinlig å innrømme å ikke gjøre det men..)

      Slett
  2. Med en gang jeg hører mytologi er innblandet, spesielt gresk eller norrønt, da høres boken plutselig dobbel så spennende ut! Dumt denne ikke var bedre, men takk for en god og velbegrunnet omtale :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn har jeg det også! Men jeg har ikke funnet noen bøker som har falt i smak der mytologi er innblandet.. Skrik gjerne ut hvis du finner noen perler ;)

      Slett

© Lesenyter. All rights reserved.
Blogger Template Made By pipdig