Omtale: Panic av Lauren Oliver

 Panic er et spill som alle avgangselevene spiller i en liten kjedelig by. I denne byen er livet ganske kjipt, og mange drømmer om å komme seg bort. Ved å spille Panic har man muligheten til å vinne penger, og på den måten sikre seg en bedre fremtid. Historien blir fortalt fra to synsvinkler. Heather, som blir med på Panic på impuls for å vise ekskjæresten sin at hun klarer seg uten han, og Dodge som spiller for å ta hevn for søsteren sin. Spillet utfolder seg over en sommer, der de får forskjellige utfordringer de må gjennom. Utfordringene var min favorittdel av boken, selv om noen av dem var veldig meh og hadde vært veldig enkle å jukse seg ut av.

Jeg vet ikke hva jeg synes om karakterene. Vi har Heather og Dodge som vi blir best kjent med, fordi historien blir fortalt fra deres perspektiv. Likevel er det mye ved disse karakterene som vi ikke får vite om, fordi den ene begynner ikke sitt kapittel der den andre sluttet. Plutselig har det skjedd mye fra den ene gangen vi møter dem, og til neste. Noe av dette var spennende, mens andre ting var bare helt på trynet. De to andre hovedpersonene (og omtrent de eneste karakterene i hele boken utenom et fåtall andre som er noenlunde utarbeidet) er Nat og Bishop, vennene til Heather. Selv om disse to var mer utarbeidet enn resten av karakterene klarte jeg aldri å bry meg om dem. Det var kanskje hovedporoblemet blant alle karakterene, jeg greide ikke å bry meg om problemene deres. Jeg var mye mer interessert i selve Panic, hvordan det ble til og hvordan det fungerte.

Panic er en av de bøkene som har veldig raskt handlingsforløp og som klarer å klistre deg til sidene. Du leser og leser, nesten uten å klare å stoppe. Det er spennende mens du holder på, og du blir underholdt, men etter at du er ferdig klarer du ikke la være å føle litt skuffelse. Det var i alle fall sånn for meg. Jeg forventet mer dybde. Både når det gjaldt karakterene og plottet. Dessuten synes jeg at slutten var veldig antiklimatisk, noe som er skuffende etter en så spennende bok.

Denne typen bok er en av de vanskeligste å skrive om, rett og slett fordi jeg ikke helt vet hva jeg synes om den. Jeg tror din glede og ditt utbytte av denne boken kommer helt an på hvordan du er som en leser. Er du opptatt av spenning og klarer å leve deg inn i en verden nesten helt ukritisk kommer du nok til å like denne boken. Er du en person som ser plothull som et sterkt lys du ikke klarer å se bort fra, så vil du nok ikke like dene boken like godt.

Jeg har havnet litt midt på treet. Den var underholdende, og jeg leste den ut på sikkert fire timer, men jeg kommer nok til å glemme den igjen ganske fort. Den minner litt om Nerve, så hvis du likte den, kommer du sikkert til å like Panic også.

Dette er første gangen jeg har lest noe av Lauren Oliver, og jeg ble veldig positivt overrasket over skrivingen hennes (Nå snakker jeg om bare skrivingen og ikke historiefortellingen altså). Jeg kommer nok til å plukke opp flere av bøkene hennes.