Uglies

Dette er en serie jeg har hatt lyst til å lese i evigheter. Alle snakker så varmt om den, inkludert folk jeg vet har lignende smak som jeg har når det kommer til bøker. Det er nå en stund siden jeg leste de to første bøkene i serien, mens den tredje (og siste tror jeg?) sitter på hyllen og ser på meg. Og jeg har virkelig ikke lyst til å lese den. I det hele tatt. Jeg har ikke lyst til å se på den, jeg har ikke lyst til å åpne den og jeg har ikke lyst til å lese den. Egentlig skulle jeg ønske den "uheldigvis" forsvant så jeg ikke hadde den hengende over meg lengre.  Dette gjør meg veldig trist til sinns, for jeg hadde virkelig trodd at jeg ville like denne serien.

Uglies av Scott Westerfeld handler om en verden der man blir operert til et slående vakkert menneske når man er 16. Man skiller mennesker inn i grupper, og de som ikke har tatt operasjonen enda kalles uglies og bor utenfor de penes sivilisasjon. Eller noe sånt. (Det ble ikke, etter min mening, godt nok forklart så jeg var relativt forvirret). Tally vår "herlige" hovedperson, kan ikke vente til hun blir 16, får operasjonen og blir en pretty. Hun kan da reise og leve sammen med bestevennen sin som ble en pretty tre måneder før henne, og bor i New Pretty Town. Men da en av vennene til Tally forsvinner før hun blir 16 må Tally velge mellom å forråde vennen sin, eller aldri få operasjonen. Og dette er vel mer eller mindre det boken handler om.

Du kan ikke se meg nå, men jeg rister på hodet og lurer på hvor jeg skal begynne. Jeg kan begynne med Tally. Åh Tally, Tally. Kjære vene. Først av alt vil jeg bare si at jeg forstår hvorfor Tally blir knust da hun finner ut at hun kanskje aldri får ta operasjonen. Hvis hun ikke kan gå rundt og glede seg til å ta operasjonen som skal gjøre henne vakker, nei da er det jo nesten ingenting igjen av hennes personlighet. Noe som ville vært trist. Det høres kanskje ut som om jeg overdriver men alt jeg fikk se av personligheten hennes var enten at hun gledet seg til å ta operasjonen, også at hun klaget og ergret seg, at hun hadde dårlig samvittighet og klaget over det og at hun ikke ville ta operasjonen likevel. Noe jeg fremdeles setter i operasjons-båsen av hennes personlighet. Flott, flott. Og vi er fanget i dette menneskets hode gjennom hele boken. Herlig.

Personlig var jeg ekstremt skuffet over Tally som karakter. Men jeg tenkte at det sikkert var andre aspekter ved historien som jeg ville like. Jeg har lest meg gjennom en god del irriterende karakterer i mitt liv, men da pleier det alltid å være noen andre mindre irriterende karakterer i historien også. Jeg rister på hodet igjen. Det var ikke det at karakterene var så irriterende, men mer at de ikke føltes "ekte". De føltes ikke ferdige i det hele tatt. Egentlig var det flere deler av historien som ikke føltes ferdig, men det kan jeg heller komme tilbake til. Hadde dette vært et førsteutkast hadde det vært greit, men jeg regner med at boken har blitt skrevet om en del ganger allerede.. I tillegg til at karakterene ikke føltes ferdige, genuine eller ekte, så virket båndet mellom karakterene veldig.. falskt? Det var ikke naturlig i det hele tatt, og det hele ble nesten litt pinlig å lese om. I tillegg var dialogene.. urk nei. De var kort sagt ikke bra. De, som alt annet, virket uferdig og unaturlig.

De av dere som har lest bloggen min før, vet at karakterene er veldig viktig for meg. Hvis karakterene er gode så kan jeg takle veldig mye dårlig. Men når de ikke er bra (min mening) så trenger jeg at resten av boken er fantastisk! Og.. Ja.. Det var den ikke.

For det første så er jeg kanskje litt dum, men jeg trenger forklaringer på hvordan verden er bygget opp. Jeg trenger å vite hvorfor alt er som det er. Hvorfor folk godtar det. Og hvordan det ble sånn. De tar utgangspunkt i vår verden, men i fremtiden? Det var sånn jeg forstod det i alle fall. Og alt jeg greide å få med meg (Og jeg fulgte nøye med) var at menneskene brente masse trær (?) og at frie tanker var dårlig(?) og at det var bedre hvis alle var vakre fordi da ville blant annet ingen få spiseforstyrrelser(?) Okay? Hva i helsikken? Jeg trenger flere forklaringer!! Dette holder ikke! 

Denne mangelen på forklaringen ødela mye for meg personlig når det kom til handlingen i boken. Jeg ventet hele tiden på noen forklaringer. Noen hint. Hva som helst. Handlingen er kort og greit at Tally reiser ut for å hente vennen sin hjem slik at hun kan få ta operasjonen. I prosessen lærer hun om operasjonen og hva den virkelig gjør meg deg. Noe hun synes er sjokkerende, mens jeg og antakeligvis du også, hadde mistanker om allerede fra kapittel 2. Med andre ord ble ikke den store åpenbaringen så stor eller overraskende. (Gjesp) Det skjer vel forholdsvis mye med Tally underveis i boken. Selv om ingenting er noe hun ikke kan komme seg relativt lett ut av. Jeg vet ikke, jeg synes ikke det hele var så spennende. Det kan ha noe å gjøre med at jeg var så skuffet over få forklaringer pluss at jeg ikke brydde meg om noen av karakterene. Det var nesten så jeg håpet at Tally skulle dø snart så jeg kunne slippe unna.

Men boken er ikke bare dårlig heller. Hvis du ikke bryr deg om karakterene i det hele tatt og kunne kost deg i hodet til hvem som helst (Ingen skam i det, jeg er misunnelig på deg) i tillegg til at du ikke trenger å vite hvordan samfunnet fungerer for å kunne kose deg med en bok, så for all del sett i gang. Språket er enkelt og man kommer seg relativt raskt gjennom den. Eller, jeg likte den ikke så jeg brukte 4-5 dager  på den når jeg vanligvis hadde brukt en dag på denne typen bøker, så så raskt var det vel ikke. Men hvis du liker den går det sikkert bedre.

Off, jeg føler at jeg har vært litt slem med boken nå. Hvis vi skal se positivt på det så irriterte ikke denne meg så mye bok nummer 2 gjorde.. Å herregud den boken irriterte meg. Jeg skriver om den straks.

Terningkast: 2