Pretties

Jeg kom akkurat hjem fra grilling med venner, så hvis dette innlegget ikke gir så mye mening så er det nok derfor. (Jeg har fått i meg litt diverse) Egentlig burde jeg sikkert vente til i morgen med å skrive dette, men jeg er så irritert på denne serien og jeg trenger å få det ut et sted. Og da er vel dette det perfekte stedet!

Pretties er bok 2 i uglies serien til Scott Westerfeld. Jeg har skrevet om den første boken tidligere, og siden dette er den andre boken kommer jeg sikkert til å avsløre noe fra den første boken. Det var klumsete skrevet, men nå er du i alle fall advart.

Pretties fortsetter noen måneder etter handlingen i uglies avsluttes. Tally har gått gjennom operasjonen og blitt en pretty. Hun er forandret både når det kommer til utseendet og personlighet. Men når hun får besøk fra fortiden begynner hun å innse at den verden hun lever i kanskje ikke er så pretty. Ohoho. Mye av handlingen er slående likt handlingen i bok 1. Vi begynner med Tally, som er hjernevasket. Eller heller hjerneskadet. Dette sier jeg ikke for å være stygg, de har faktisk operert på hjernen hennes for å gjøre henne dummere. Ikke at hun var spesielt skarp fra før men uansett.. Mye av handlingen går ut på å prøve å ikke være så hjerneskadetmanipulertoperert lengre (eller noe), henge med kjæresten som vi møter helt i begynnelsen og liksom skal varme opp til. Han var vel ok, ikke at vi ble noe videre kjent med han.. Og ja, reiser. Det er mye reising i disse bøkene. Det er mindre action i denne boken enn i den forrige. Jeg vet ikke helt hva forfatteren har tenkt, hvis jeg skal være helt ærlig. Det kan hende han prøvde å satse mindre på action og mer på å utvikle karakterene.. Men isåfall slo det grundig feil. De er akkurat like uferdige som i den forrige, om ikke mer. Dessuten ble dialogene mye, mye verre. Forholdet mellom alle karakterene virket falskt og det blir til tider nesten pinlig å lese om det. Forfatteren forteller mye mer enn han viser, for å si det slik. Ikke at han egentlig forteller så mye om det jeg vil høre om, nemlig verden de lever i. Vi får ikke noe særlig innblikk i verden de lever i her heller, så det kan ikke være dette han satset på... Nei, jeg er forvirret.

Handlingen i denne boken var ikke noe for meg. Veldig mye av det virket.. lite viktig for den store og hele historien. Eller, vi får vel forsåvidt historien fra et annet perspektiv. Et irriterende og hjerne-manipulert perspektiv. Jeg vet ikke hva vi skal kalle det. Manipulert hjernevasking? Et eller annet som gjør det veldig irriterende å være fanget inne i Tally sitt hode. Jeg syntes hun var irriterende i den første boken, men i denne boken tar irritasjonen nye høyder. I tillegg er det nesten som om hun er et nytt menneske, uten at dette blir noe bedre. Personligheten hennes var jo fraværende i den første boken, så det skal ikke så mye til for å gjøre henne til et helt nytt menneske, hvis det gir mening?
Hun klaget uansett som aldri før, i tillegg til at vi visste mye mer enn henne hele veien, noe som var irriterende og gjorde at handlingen gikk litt tregt fremover.

De andre karakterene var.. Årh jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Igjen, de virket ikke helt ferdige. Det føltes som å lese et førsteutkast på noen karakterer. I tillegg har det begynt å plage meg at vi ikke har noen tydelig antagonist. Jeg vil ha noe eller noen som gjør historien spennende, for akkurat nå venter jeg bare på at Tally skal omkomme.
Shay var helt ok i denne boken, utenom at jeg ikke liker hvor forfatteren går når det kommer til kutting. Jeg har så mange problemer med hvordan dette blir tatt opp at jeg nesten ikke klarer å sitte rolig mens jeg skriver dette! I denne boken blir kutting beskrevet som noe som får deg til å føle deg kvikkere og mer levende.. Jeg blir så sint at jeg finner ikke ord. Dette er absolutt ikke en bok jeg ville anbefalt en tenåring, som forresten er målgruppen for boken. Dette gir ikke mening i mitt hode i det hele tatt.

Trekantdramaet i bok 1 var omtrent helt fraværende fordi mannen i midten fra den første boken nesten ikke var med i hele boken. Og når han endelig kom med i handlingen klarte ikke Tally å unngå å legge merke til hvor stygg han var. Jada.. Og dette menneske skal vi liksom sympatisere og heie på. Flott. Noe som irriterer meg veldig med denne serien er at jeg ikke skjønner hva forfatteren vil si. Jeg føler han vil si noe om hvor opptatt vi er av utseendet og at dette er feil, men det kommer virkelig ikke frem i de to første bøkene. Noe annet bøkene streifer borti uten å forklare skikkelig er naturvern. Også kuttingen da.. Jeg aner ikke hva forfatteren har tenkt på. Det virker nesten som om han bare har gulpet opp forskjellige ideer og kastet de ned på en side.

Noe annet som irriterte meg (som jeg kanskje har nevnt tidligere) var at vi ikke hadde en klar antagonist som hele tiden plaget Tally og gjorde  livet surt for henne. Jeg skjønner jo at forfatteren sikkert prøver å være filosofisk og få deg til å tenke på hvem som egentlig er de slemme her, men herlighet. Det ble var kjedelig. Dessuten går alt alltid så fint for Tally. Hun kommer aldri i situasjoner som hun ikke relativt enkelt kan komme seg ut av. Jeg liker ikke Tally, så jeg vil se henne lide litt. Men uansett, er ikke et av poengene med denne typer bøker at hovedpersonen skal ha det vanskelig og ikke bare fly rundt med kjæresten sin?

Jeg kan ærlig talt ikke finne noe positivt i denne boken utenom at den var forholdsvis lettlest. Jeg skal ikke lese den tredje (tror jeg).

Terningkast: 1