Everneath

La meg begynne med å nevne at jeg egentlig ikke hadde tenkt til å lese denne ferdig. Men så hadde jeg litt ekstra tid i Åsane i dag, og hadde boken i vesken. Så hvorfor ikke?

Det er et nydelig cover er det ikke? Egentlig kjøpte jeg boken bare på grunn av at den var så fin. Noe som ikke var en god idé.

Everneath av Brodi Ashton har det jeg vil kalle et godt utgangspunkt. Boken handler om Nikki, som forsvant til en underverden kalt Everneath. Nå er hun tilbake i seks måneder for å si ordentlig farvel til sine kjære, før hun må tilbake til underverden igjen. Denne gangen for alltid. Dette er jo vanskelig nok i seg selv, om ikke Cole, som "lurte" henne til underverden i utgangspunktet, har kommet for å prøve å presse henne tilbake- for å bli dronningen hans.

Ja.. Hva kan man si? Man skulle tro at dette var en bok som fikk følelsene i sving, ikke sant? Det var i hvert fall det jeg forventet før jeg begynte å lese. Jeg ville bli tatt med på en spennende og emosjonell berg-og- dalbane. Jeg ville grine! Bare tenk på det, du har et halvt år på å si farvel til alle du er glad i. Det høres jo grusomt ut!
Jeg kan meddele at jeg ikke gren en eneste gang. Jeg var ikke i nærheten engang. Noe jeg derimot gjorde var å himle med øynene. Med et såpass spennende og spesielt utgangspunkt forstår jeg ikke hvordan forfatteren klarte å få boken til å bli så.. kjedelig. Helt ærlig følte jeg at ingenting skjedde i denne boken. Ja, jeg vet at det skjedde ting, men jeg synes ikke at det var interessant. Og skjedde det helt ærlig noe særlig før helt på slutten? Jeg synes 2/3 av boken gikk vekk i at Nikki strikket og var antisosial, men jeg gikk vel glipp av noe.

Jeg klarte heller ikke å bry meg om noen av karakterene i boken, noe som gjør det vanskelig å bli engasjert i handlingen. Og da mener jeg ingen. Jeg brydde meg ikke om bipersonene engang. Helt ærlig følte jeg at absolutt alle karakterene i denne boken var kjedelige og manglet dybde.

 Nikki irriterte meg litt gjennom store deler av boken, for alvorlig talt, hvem kommer tilbake for å si farvel til de du er glad i for så å ikke snakke med dem på flere måneder? Hun gjemte seg til og med for bestevenninnen sin. Hun tilbragte heller ikke mye tid med lillebroren.. Altså.. Hvorfor komme tilbake hvis du bare skal sitte på rommet ditt og gjøre lekser hele dagen? Eller være antisosial og strikke alene på skolen uten å snakke med noen? Hadde jeg vært Nikki hadde jeg dratt tilbake med Cole med en gang. Og jeg forstod egentlig aldri hvorfor hun ikke gjorde det.

Bare sånn at det er sagt så er ikke denne boken grusomt dårlig skrevet. Og hvis du elsker karakterene vil du sikkert synes at boken er både fin og hjerteskjærende. Men jeg likte den dessverre ikke i det hele tatt. Hadde jeg bare brydd meg om noen av karakterene i boken hadde jeg sikkert likt den bedre, og det irriterer meg litt.

Jeg gir den terningkast 2 fordi den rett og slett ikke hører hjemme blant de andre bøkene som har fått terningkast 1.

Terningkast: 2