tirsdag 5. mars 2013

Variant

Jeg ble nylig ferdig med Variant av Robison Wells og jeg har allerede prøvd å tvinge den på nesten alle jeg kjenner. Det er så godt jeg likte denne boken. 

Variant handler om Benson Fisher som har søkt seg inn på Maxfield Academy og håper dette vil bli starten på en bedre og mer stabil tilværelse. Men det viser seg snart at denne skolen er helt annerledes enn noen andre skoler han har gått på. Her er det ingen voksne, og det er elevene som står for alt av rengjøring, matlaging, vedlikehold og undervisning. De er fanget på skolen, og ingen har noensinne kommet seg vekk i live. Selv om det ikke er noen voksne der så følger noen med dem, for de blir konstant overvåket av de mange overvåkingskameraene. Benson må raskt velge hvilken av de tre "gjengene" på skolen han vil være en del av, for man overlever ikke alene. Og han lærer fort at det å bryte skolens regler ender med døden. 

Variant (Variant, #1)


Dere boken var spennende fra første stund! Jeg hadde ekstremt mange spørsmål om skolen og forstod generelt sett veldig lite. Samtidig greide jeg ikke å legge den fra meg rett og slett fordi jeg ville ha svar på alle spørsmålene mine. Jeg ville vite hva som foregikk og hvorfor de var fanget der. Hver gang jeg trodde jeg visste hva som foregikk skjedde det noe som snudde alle teoriene mine på hodet. Her får du action, mysterier og overraskelser i fleng.  Det var kort sagt veldig vanskelig å legge boken fra seg. 

Jeg likte veldig godt å lese boken fra Benson sitt perspektiv. Jeg elsket det at Benson reagerte på alt det syke som skjedde. Han var sint, stilte spørsmål og var veldig klar på sine meninger helt fra starten av. Noe av det beste med han var at han faktisk tenkte kritisk hele tiden, og ikke bare gikk rundt og valset mens leserne allerede har funnet ut hvem "skurken" var. Jeg følte at Benson og jeg tenkte "samtidig" og var på samme side, noe som var befriende. Det er alltid irriterende å lese om noen som bare er ekstremt treg i oppfattelsen og ikke klarer å fange opp hintene som du som leser ser så klart og tydelig. Dette var ikke tilfellet her. Benson tenkte på det meste og litt til. Noe annet jeg likte med han var hvor lite perfekt han var. Ikke var han superintelligent, skikkelig karismatisk eller hadde en eller annen evne som ga han en fordel inne på skolen. Han var rett og slett helt gjennomsnittlig og full av feil. Han gjorde mye idiotisk uten å tenke over konsekvensene, men jeg følte hele tiden at de valgene han gjorde var realistiske i forhold til den situasjonen han var i. Alt i alt likte jeg Bensons karakter veldig godt.

Når det kommer til de andre karakterene i boken synes jeg de var litt flate. Det var ikke det at jeg mislikte noen, men jeg følte meg ikke spesielt knyttet til noen heller. Hadde jeg fått mer å arbeide med, som mer bakgrunnsinformasjon eller et større følelsesspekter hadde jeg kanskje følt det annerledes. Men når det er sagt så elsket jeg alle gjenglederne, og spesielt Oakland og Isaiah.

Noen kommer sikkert til å synes språket er litt for enkelt. Hvis du vil ha vakkert og lyrisk språk stappfullt av beskrivelser og skildringer så finner du det ikke her. Her er det enkelt, rett på sak og ikke med flere beskrivelser enn vi trenger. Jeg foretrekker egentlig den stilen når det kommer til denne type bøker. Handlingen går så fort frem at språket ikke "forsinker" handlingen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Dessuten tror jeg språket gjør at de som egentlig ikke er så veldig glad i å lese vil like denne boken. Det er veldig rett på sak og enkelt.

Alt i alt likte jeg denne boken veldig godt! Jeg har lyst til å lese noe lignende veldig lenge, så hvis noen vet om noen lignende bøker så gi gjerne eksempler. Jeg koste meg så mye med boken at jeg nesten gruet meg til den skulle være ferdig, også kom slutten da. Slutten. Hva kan vi si om slutten? Jeg er litt irritert. Hvis det er noe jeg absolutt hater i bøker som er serier, så er det når hver bok ikke føles avsluttet. Personlig følte jeg at Variant bare ble kuttet før den var ferdig. Og det er noe jeg ikke setter pris på i det hele tatt. Jeg vil ha en følelse av at noe er avsluttet. Nei, jeg trenger ikke alle svarene, men jeg vil føle at jeg leste en bok, ikke bare den ene halvparten av en bok som ble utgitt i to halvdeler. 
Men det føles likevel feil å sette boken ned for mye på grunn av slutten, for jeg koste meg skikkelig med Variant, og jeg håper du plukker den opp.

Terningkast: 5



SHARE:

søndag 3. mars 2013

Smakebit på Søndag: Variant

God søndag alle sammen!
Jeg har hatt influensa siden jeg kom tilbake fra København, så formen er litt dårlig. Den kalde vinden tok virkelig knekken på meg altså, og jeg er fra Bergen så jeg er vant til dårlig vær. Jeg har derfor brukt de siste dagene under et teppe sammen med bøker og tv-serien mens jeg har syntes veldig synd på meg selv. Det har egentlig vært veldig koselig. Sånn bortsett fra influensaen da.
Variant (Variant, #1)

Jeg ble akkurat ferdig med en del bøker, så jeg plukket nylig opp Variant av Robinson Wells. Når jeg sier nylig så mener jeg veldig nylig. Som i dag tidlig, og jeg har derfor ikke kommet så veldig langt. Men jeg må si at jeg allerede synes den er veldig spennende, og satser på å bli ferdig i dag eller i morgen. Jeg har lest en del omtaler av boken på diverse bokblogger og det virker som om de aller fleste hadde en god leseopplevelse, noe som lover godt.

Smakebiten er hentet fra side 22

"Maxfield wasn`t just a prison. It hid what it was doing, seeking out students who had no ties, no homes. Those had been questions on the scholarship application, though they`d referred to it as a personality profile. How many close friends do you have? Who do you confide in? I must have answered just right - none and no one."

Smakebit på søndag er en ukentlig spalte fra Mari bak bloggen Flukten fra Virkeligheten. Besøk bloggen til Mari for flere smakebiter eller bli med selv!
SHARE:
© Lesenyter. All rights reserved.
Blogger Template Made By pipdig