The Iron King

Et av målene mine for i år er å begynne å lese flere bøker jeg allerede eier, og ikke bare kjøpe nye hele tiden. For hva er egentlig vitsen med å kjøpe bøker som bare blir stående i bokhyllen og samle støv?
Jeg kjøpte The Iron King av Julie Kagawa for to år siden, hvis jeg ikke husker helt feil. Det var med andre ord på høy tid å plukke den opp. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg synes historien var spennende, interessant og original.



The Iron King handler om Meghan Chase, en jente som ikke føler at hun passer helt inn. Hverken hjemme eller på skolen. Utenom dette lever hun et normalt liv, helt til alt en dag blir snudd på hodet. Ikke bare finner hun ut at hun er datteren til en fekonge, men lillebroren hennes å oppføre seg rart. Det viser seg at det ikke er broren hennes lenger, men en changeling. Den ekte lillebroren hennes har blitt kidnappet av feer, og hun må dra til deres verden for å få han tilbake.

Jeg er ikke, i utgangspunktet, en veldig stor fan av feer i bøker. Det er vel en av grunnene til at jeg har ventet så lenge med å lese denne boken. Men jeg ble positivt overrasket. Spesielt over karakterene. Jeg likte dem alle sammen. Meghan er ikke en dum idiot, men har faktisk realistiske reaksjoner på det som skjer rundt henne. Hun klarer å bruke hodet, samtidig som hun alltid har et større mål for øyet; nemlig å få broren sin tilbake. Dette gjorde det lett å sympatisere med henne for min del, og jeg endte opp med å heie på henne. Puck var en annen av karakterene jeg likte godt. Han var morsom og sympatisk, selv om jeg ikke vet hvordan jeg føler det om det utvikler seg noe trekantdrama med han senere. Min favorittkarakter var den snakkende katten Grimalkin. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en greie for snakkende dyr.

Noe annet jeg likte var at det skjedde mye hele tiden. Vi forflytter oss rundt, både i feenes verden og i den virkelige verden. Meghan blir satt i den ene vanskelige situasjonen etter den andre, og det skjer alltid noe. Jeg liker bøker der det skjer ting. 

Julie Kagawa skriver helt nydelig, med vakre beskrivelser som likevel ikke blir for overdådige.Skrivestilen er nok en av bokens sterkere sider. Jeg kunne lest resten av serien bare på grunn av skrivestilen alene.

Men det var også noen ting jeg ikke likte like godt. Jeg vet jeg sikkert er pirkete, men jeg kan ikke noe for det! Til at hele boken var full av eventyr og action så synes jeg slutten var litt.. lettvindt? Jeg satt igjen og tenkte "Hæ? Var det alt?", noe som ikke er særlig bra. Jeg liker en stor og vanskelig avslutning, og ikke noe antiklimatisk tull. I tillegg synes jeg kjærlighetshistorien var litt meh. Antakeligvis fordi jeg ikke likte prinsen, og alle vet at de ender opp sammen, så hvis det kommer en kjærlighetstriangel i bok to så skriker jeg. (Jeg har ikke lest hele serien så jeg vet det jo egentlig ikke, men jeg tørr å vedde på det) Men når det er sagt, så kommer jeg nok til å lese bok 2 også.

Terningkast: 4