Erebos

For en bok! Det har tatt meg lengre tid å lese denne enn jeg hadde planlagt, på grunn av hele greien min med at jeg ikke klarte å lese bøker en stund. Det var kjedelig, men nå er jeg tilbake i lesemodus! Og jeg er så utrolig glad for at jeg plukket denne boken opp igjen og leste den ferdig! Denne boken er virkelig helt fantastisk!



På en skole i London begynner plutselig elevene å oppføre seg merkelig. De er hemmelighetsfulle, trøtte, sure og skulker mye. Nick observerer at de deler små pakker mellom seg, men ingen vil snakke om det når han spør dem om det. Vill av nysgjerrighet prøver Nick å finne ut hva som foregår, men det virker umulig. Helt til han får en pakke selv. Han vet ikke helt hva han skal tro om det når han finnet ut at det er et dataspill de andre har drevet og delt med hverandre. Men dette er ikke noe vanlig dataspill. Dette er et spill som får deg til å gjøre oppgaver i den virkelige verden for å komme videre i spillet, og du kan ikke snakke om det med noen. Nick blir fascinert av spillet, og det føles nesten som om Erebos snakker tilbake til han. Men Nick får snart merke at dette ikke er et uskyldig leketøy..

Jeg er ikke glad i dataspill, eller noen slags spill egentlig. (Utenom brettspill) Men likevel ble jeg utrolig engasjert i boken. Det kan ha noe å gjøre med at jeg synes det er veldig interessant hvordan noen kan bli avhengig av spill. Hva de tenker, hvorfor de blir det og hvordan det er mulig.
Men selv om du ikke er interessert i emnet i det hele tatt tror jeg du vil finne noe ved denne boken som du vil like.

Det er nesten så jeg ikke klarer å tenke skikkelig, den var bare så utrolig god. Jeg ble fanget av historien og jeg satt og lurte på hva som foregikk. Hvordan kunne spillet vite hva Nick ønsket og lengtet etter? Hvorfor måtte de utføre oppgaver i den virkelige verden? Og hva var spillets egentlige mål? Disse og mange flere spørsmål fikk sidene til å fly forbi. I enkelte scener satt jeg på kanten av stolen og turte nesten ikke å puste, det var så spennende.

Handlingen går raskt fremover, og det var spennende å lese om hva som skjedde i selve spillet i tillegg til hva som foregikk i virkeligheten. Mysteriene ble stadig flere, og jeg var lenge engstelig for hvordan dette skulle løse seg på slutten. Jeg trenger ikke svar på alt jeg lurer på i slutten av en bok, men jeg liker at boken føles ferdig. Og det gjorde virkelig Erebos. Jeg ble svært positivt overrasket! Vi fikk jo svar! Og ingen svar jeg hadde klart å gjette meg til underveis, noe som alltid er bra i min bok.

Vi får møte mange ulike og spennende karakterer i denne boken, og det er ikke det at jeg mislikte dem, men jeg likte dem ikke spesielt godt heller. Ikke forstår jeg hvorfor, for det var ikke noe spesielt jeg kunne sette fingeren på, men jeg tror jeg rett og slett ikke ble glad i dem. Noe som er dumt, men jeg vet ikke om det var fordi de var flate eller fordi jeg har hatt problemer med å lese bøker i det siste. For meg var det karakterene som trakk litt ned helhetsinntrykket, selv om det ikke var noe alvorlig galt med dem. De ødela ikke leseopplevelsen min i det hele tatt, men jeg skulle ønske jeg brydde meg mer om dem og hva som skjedde med dem. Kanskje det rett og slett var for mange for meg, jeg er ikke sikker.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med Erebos, og jeg hadde en fantastisk leseopplevelse! Jeg oppmuntrer dere alle til å lese den, hvis dere ikke har gjort det allerede. Jeg har en følelse av at dette kommer til å bli en av de beste bøkene jeg leser i 2013. Det skal i alle fall mye til for å skyve den av topp 10!

Terningkast: 5 (Det er mulig jeg kommer tilbake og endrer det til en 6)